Spørsmål:
Er det noe grense på hvor mye du kan motta fra Western Union før
skattemyndighetene får beskjed om det og at det eventuellt kan gå ut
over NAV stønad?
Leste på Svenske forum at det i Sverige kanskje var grense på 50.000 SEK?
Tenkte å motta kanskje 10.000 NOK, går vel greit eller?
Svar:
Litt usikker på hvilken rapporteringsplikt Western Union og andre
slike selskaper har, men for banker er de rapporteringspliktig ved
transaksjoner som overstiger 10.000 NOK (i praksis 9.999 NOK) - beløp
som overstiger denne verdien skal rapporteres inn til
ligningsmyndigheter, enten de nå blir tatt ut av, eller satt inn på
konto.
Det varierer litt når det gjelder praksis på disse feltene - såfremt
kontoene (dersom det er snakk om overføring til / fra konto) tilhører
samme juridiske entitet, så blir det gjerne ikke rapportert inn, samme
for mange mindre overføringer til / fra firma (igjen, overføringer
mellom konti) - dog, om det er snakk om kontanter enten inn eller ut, så
er rapporteringsplikten straks strengere (dette for lettere å kunne
fange opp illegale pengetransaksjoner).
Som sagt, jeg vet ikke om WU o.l. er underlagt samme type
rapproteringsplikt (kunne ikke finne noe info om akkurat det i de
dokumentene jeg fant), men jeg vil tro at det er sannsynlig, ettersom WU
og tilsvarende tjenester blir sett på som muligheter for hvitvasking.
Tipset blir derfor å evt. dele opp summen i et par mindre beløp, ca.
5000 pr. gang, om det er mulig. Det vil gjøre det mindre sannsynlig at
du får problemer.
Spørsmål:
Jeg driver med aksjer og er generelt interessert i økonomi og finans.
Abonerer på både Finansavisen og DN.
Siste tiden har det vert skrevet litt om valuta lån og sveitserfranc. Mange har siste tiden gått på en lei smell.
De fleste som har kommet i konflikt med vilkårene har måtte hoste opp mer cash eller garantier. Noen har gjerne ikke klart det og sitter nå i valutalån fella.
Da kom jeg til å tenke litt på boligpriser og lønnsutviklingen siste årene. Det er helt klart at boligprisene har steget mange ganger lønnsutviklingen - i mange år nå.
Det er ikke bærekraftig. Vi har aldri hatt mer gjeld nå i forhold til inntekt. Derfor pekes det på boligboble i norge.
Det jeg lurer på her er hva som skjer med de stakkars folka som har lånt til pipen, eller høyere om boblen sprekker. Det er trolig ikke spørsmål om det skjer, men når det skjer.
Bare i danmark gikk eiendomer ned 25-30% over natta for noen få år siden. Så selg alle til salgs skiltene der nede for 2-3 år siden. Det var rystende.
Spørsmålet er om bankene vil kreve ekstra sikkerhet eller innløsing av lån som overgår markedsverdi opp mot lån.
Altså: en kar eier en leilighet til 1 million kroner. Han har klart for noen år siden før egenkapital kravene å låne 1 mill til leiligheten. Han har ikke betalt avdrag, kun renter. Altså sitter han med en gjeldsgrad på 100%. Da har banken sikkerhet, såvidt.
Om prisene faller 25 prosent, så har vedkommende fortsatt gjeld på 1.mill kr. Leiligheten hans har nå bare verdi 750.000 kr. Hva vil skje da med tanke på banken? Banken mangler sikkerhet for 250.000 kr nå.
- Vil banken ikke gjøre noe så lenge de kan betale for seg?
- Vil banken kreve sikkerhet for de 250.000 i form av kausjonist, pant i annen eiendom, eller innløsing av den delen av overkredet sikkerhet - altså 250.000 ?
Eller finnes det andre alternativer?
Tilbake til sveitserfranc og de valutalånene, så virker det som om det kun er alternativ 2 som gjelder. Der virker det som om det er beinharde og absolutte krav fra bankene.
Nå har jeg det komfortabelt med en gjeldsgrad på 39% i forhold til takst. Men undres fordi jeg har diskutert dette med andre som sitter med mye lån, og faktisk vurderer hytte.
Svar:
Hei!
Jeg har noen venner som jobber i finansnæringen, og har diskutert noe av det samme med dem. Spørsmålet jeg stilte dem var mer relatert til oljekrisen, som vi merker spesielt mye av i Stavanger regionen. Jeg spurte hvordan bankene jobbet nå som svært mange begynner å miste jobbene - er de helt hjerteråe (aka krever tvangssalg e.l), og fikk til svar at tvangssalg var aller siste utvei.
Bankene er alltid interesserte i å beholde deg som kunde, og er villige til å jobbe med deg så godt som mulig.
Det stilles strenge kravene ved opptak av boliglån, nettopp for å sikre at lånet kan betjenes gitt økonomiske svingninger. EK-krav stilles for å begrense effekten av renteendringer.
I ditt eksempel med 25% generell prisnedgang, vil ikke boligeier være interessert i å få ny verdivurdering. Har heller aldri hørt at bank krever noe sånt.
Så lenge lånet nedbetales er han lykkelig "gissel i egen bolig"; får neppe noe nytt boliglån siden EK er tapt.
Vilkår til valutalån er sikkert noe helt annet. Risikoen til betalingsevne vil være mye større som følge av svingninger. Vil tro banker har løpende EK-krav der. Siden du kan tape alt "over natta", i motsetning til boligen, som står for alltid...
Når boligboblen sprekker, tror jeg ikke bankene kommer til å gjøre så mye annerledes enn i dag - med unntak av at de kan få instruks fra regjeringen om enda strengere egenkapitalkrav på nye lån.
De som vil tape på dette er de som sitter på en bolig nr 2, når de ikke lenger klarer å betjene lånet på både bolig nr 1 og bolig nr 2 (samt kanskje hyttelån og billån i tillegg).
Dette vil jo såklart avhenge av hvor raskt bankene må sette opp boliglånsrenten, og hvor mye.
Det viktigste for "alle" som ikke kommer til å klare økt rente, er jo at de tar kontakt med banken og kommer frem til en avtale som gjør det mer levelig, men de må nok kutte en del i sitt daglige forbruk (luksusvarer som Elektronikk, godteri, feriereiser etc.) i alle fall.
De som vil bli verst rammet er jo de som har dratt på seg høy kredittkortgjeld/forbrukslån i tillegg til boliglån/billån.
Man trenger jo ikke å se lenger tilbake i tid enn til Norge i perioden 1988-1993 da det forrige boligkrakket skjedde. Selv var jeg på den tiden ikke gammel nok til å huske hva som skjedde, men det finnes helt sikkert nok av de som husker den tidsperioden her inne.
Ser man på SSB.no's statistikk over gjennomsnittlig nominell utlånsrente i det tidsrommet, var den oppe i ca 17% på det høyeste. (Tilsvarer omtrent 5-6 ganger dagens beste rente.)
Jeg er nok ikke helt enige med dere angående NAS. Denne har jeg som hovedcase sammen med Statoil bear.
Det er etter min mening ikke så veldig risky å ta en kort gevinst i NAS om den faller ned mot 200,- NOK.
Selv nå er den grei, for løsningen er trolig rett rundt hjørnet.
NAS sitter med EK på over 12 mrd, så noen konkurs i ASA er ikke et sansynlig scenario. Ingen tror vel at Kjos og Kise slår disse konk, ettersom det er datterselskapet som bør slås konk for å nullstille alle pilotavtalene. Det er mer trolig enn at ASA skulle bære overende.
Det er bare å notere seg kursene nå, og se fasiten om kort tid.
Det vil uansett være like mange meninger om dette som antall personer som vurderer det. Men jeg mener at dette er så objektivt som det kan bli. En må vokte seg for å forelske seg i en aksje, og det har ikke jeg gjort. Men hvorfor ikke ta litt fortjeneste på svingingene?
De som er bra interessert i dette kan se litt på teknisk analyse, den sier en hel del om hvor en bør gå inn og ut basert på trendkanaler, formasjoner, glidende gjennomsnitter, og ikke minst RSI.
Derivater er ikke så skumle som en skulle tro, men kan være litt surt å se pengene krympe om en bommer. Derivater er ikke for nybegynnere, det er vi enige om.
Ang fond så synes jeg personlig det er litt sent å gå inn i det nå. Føler at Oslo Børs er overmoden for korreksjoner.
At vi er over 600 poeng samtidig som oljen har halvvert seg er ikke noe noen for 1 år siden hadde trodd. Det strider mot all logikk, og er helt unaturlig.
Hadde heller sotte i cash enn å gå inn i fond nå. Som mange sier så holdes pasienten i Europa, Japan og dels Kina i kunstig koma med seddelpressen nå (ikke Kina). Kina har en gjeldsboble som kan få uante konsekvenser.
Så fond virker litt ulogisk for meg nå i allefall, blir som å kjøpe på toppen tenker jeg.
Spørsmål:
Hei, jeg har nettopp fått meg en tatovering i Oslo.
Noen som har noe tips til what do do mens den gror og klør verre en satan ? Bruker forøvrig ''Tattoo after care'' Kremen den man får på apoteket(svart tube med noe mønster på) Knall god krem!
Samt tips til og klare holde albuen fin mens det gror ? Går ei svart
tykk stripe over albuen å der har skorpa blitt slitt av så den er blitt
blass å stygg der.. (Er langt fra ferdig så alt skal fylles på nytt.. )
Men tenker når jeg tattoverer igjen, hvordan jeg skal holde den fin ?
Altså jobber som mekaniker så lener meg mye og ofte på albuene..
Svar:
Hei du.
Jeg har mange tatoveringer, og blir i tilegg tatovert av en kar som har
rimelig god greie på sakene sine. Flere ganger norgesmester i black an
grey blandt annet.
Jeg vil anbefale deg å bruke en krem som fåes på apoteket som heter Bepanthen.
Det er nærmest en revolsjon for tatoveringer. Alle mine tatoveringer har
blitt mye finere etter behandling med denne kremen, og tatovøren
anbefaler denne på det sterkeste. Den gjør blandt annet at huden
produserer mer B-vitamin, slik at tatoveringen gror fortere (og blir
finere). Den er også veldig drøy, så du trenger ikke smøre så ofte. Bare
husk å smøre tynt, ellers kan du få små kviser osv i tatoveringen.
Jeg ville vært forsiktig med å dekket til med plast altså, da dette
hindrer i å gro.. Du burde heller bare dekke til med klær, og prøve å
unngå, så godt du klarer å skrape tatoveringen..
Spørsmål:
Vurderer en varmepumpe i garasjen til avfukting, og for varming de få dagene jeg må mekke om vinteren.
Har en skikkelig Toshiba her i huset, og da den ble montert så la jeg
merke til at montøren koblet sammen rørpakken, ute og innedelen og så
åpnet ventil for gass.
Er det slik det er? Tenker f.eks på en litt rimeligere fra f.eks Jula
eller Coop Obs. For om det bare er å koble alt sammen, og åpne
gassventiler så er jeg kappabel til å montere selv. Mengde gass i
systemet er vel beregnet for en viss andel meter med rør - har en for
mye rør må en vel fylle på gass, eller kortere tappe gass og da kommer
en montør inn i bildet.
Hvordan er dette? Noen som har peiling?
Svar:
Det som er kritisk ved montering av varmepumpe er jo at du behersker trykktesting og lekkasje søk.
Gjør du feil der så kan du risikere svekket varmefaktor på anlegget.
Når det gjelder rør lengde, så tror jeg de "billig settene" har en fast lengde på rørene.
Om du får montør til å gjøre det kan du betale for mer gass. Rør lengden
er pga det er så mye "gass" som er i systemet. Lengere rør kan du få
men da må det etterfylles med gass. Gassen koster en formue pr kilo og
det er gjerne noe de tar vare på ved demontering igjen så vær obs her!
Har selv installert varmepumpe via firmaet her hjemme, noe som var veldig greit.
Hadde med en sertifisert en, men utstyret han har er ikke lett å få tak i
selv. Så få en til å gjøre det! My 2 cents.
Spørsmål:
Hei.
Priser varierer med tanke på kunnskap osv.
Men er det er norm at man fakturerer timer fra man drar fra kontor/forrige kunde?
Hvordan er dette?
Svar:
Vanlige er vel å fakturere fra du kommer, men så gjerne påbegynte
timer. Dvs hvis du har en 20mins jobb fakturere du en time uansett. Så
lenge du er klar ovenfor kunden hvordan du fakturerer kan du jo velge
dette selv.
Jeg mener dog det blir litt uoversiktelig for kunde om du skulle
fakturere fra forrige kontor, for hvordan skal kunden vite hvor du har
vært før du kommer dit? Blir litt som når man bestiller en taxi, der har
man hvertfall maxpris på bestillingen. Du kan jo f.eks ta 500spenn bare
for å møte opp (uavhengig hvor du er hen) og så fakturer pr påbegynte
time.
Jeg så en faktura fra Westronic i dag som hadde hatt en jobb på fergen jeg jobber på.
Der fakturerte han 5 timers arbeid pr stk 980,- + mva
Videre fakturerte han 2 timer for kjøring til og fra/venting på kai: 750,- + mva
Videre fakturerte han 96 km x 7 kr pr km.
Det er vel en del dobbelfakturering og, at en fakturerer en kunde full
pris på kjøring, og km, for så å kjøre til neste kunde som gjerne ligger
5 min fra siste jobb, men som samtidig ligger 45 min fra "kontoret", da
fakturerer en ofte 45 min, og full km.
Samme på et bilverksted. Mekanikeren får betalt 7,5 time pr dag. Mens en
jobb gjerne bare tar 1 time, 15 min, så faktureres kunden 2 timer. Han
starter på neste jobb, den tok gjerne bare 35 min, da faktureres 1 time.
Da har han fakturert kundene 3 timer, mens verkstedet utbetaler lønn på
1,83 timer.
Med andre ord kan en mekaniker skaffe verkstedet fakturerbare timer på 10 timer dagen, mens det rette ville være 7,5 timer.
Jeg har noen gode filmtips til deg som ønsker å se en del gode filmer.
The Wolf of Wall Street
jOBS 2013 - ikke like god som wolf
Catch Me If You Can
Wall Street 1
Boiler Room
Scarface
Blow
The Aviator
Limitless er en sykt bra film. Handler om en som prøver et dop som
lar deg utnytte 100% av hjernen. Han blir tilbudt å prøve det av sin
tidligere svigerbror. Han starter i aksjefirma og blir steinrik! 9/10.
Noen humorfilmer jeg vil anbefale er Kid Cannabis, Premature, Behaving Badly. Filmkvelden din er komplett med disse filmene!
Vil mer regulering av markedskreftene gi mindre miljøutslipp?
0 kommentarer Lagt inn av Kongen kl. 23:42
Det er et faktum at mer utviklede økonomier gir mindre
forurensing. Det er ikke så mange år siden vi spyttet cellulose og DHT
rett ut i vannet. Det var ikke fordi det var lønnsomt at vi dumpet
driten, det var fordi vi ikke visste bedre.
I dag vet vi bedre, og siden ingen liker å bo på ei søppelfylling så tar
folk ansvar. Hvis en norsk bedrift hadde sprutet ut en haug av drit og
forpestet nabolaget, så hadde det blitt ramaskrik. Ikke fordi det er
ulovlig, men fordi det er umoralsk å ikke gjøre noe med problemet, når
det finnes en løsning.
I Kina bedrer problemet seg i takt med den økonomiske veksten. Fordelen
Kina har, er at de har tilgang til kunnskapen vi måtte dra av erfaring
da vi industrialiserte.
Når det kommer til CO2 og global oppvarming, som ble til global
nedkjøling for til slutt å kalles klimaforandringer, fordi man ikke fant
dekning for verken det éne eller det andre, så har jeg null tro på at
den er menneskeskapt. Menneskelig utslipp av CO2 er minimale i forhold
til de "naturlige" CO2-utslipp, f.eks. gjennom alger i havet. Jeg har
mye større tro på at temperaturen på jorda påvirkes av aktiviteten på
Solen. Det er vist at temeraturen på jorden korrellerer med solstormer
og opphold. Det eksisterer ikke noe konsensus rundt
Jeg vil påstå at sterke eiendomsrettigheter er det viktigste trinnet for å få bukt med forurensing. Om nabofabrikken forsøpler din eiendom, så saksøker du den til det kun er det hvite igjen i øynene på eierne. Altså er sterke eiendomsrettigheter og en sterk rettsstat svaret på problemet.
All hypen om "grønne" bedrifter går i vasken, simpelten fordi det er en gimmick, og folk flest har sett gjennom den. Vi ser nå at REC går dritt, og ikke staten ville overta det engang.
Det å kvotelegge og beskatte på bakgrunn av utslipp er den største vitsen i historien, og jeg ler av den. Hvis en bedrift blir beskattet, så har de mindre penger å rutte med til utvikling av mer miljøvennlige produksjonsmetoder.
Markedsøkonomien svar på dagens miljøutfordringer? På hvilken
måte? Ser ikke for meg at markedskrftene på egenhånd vil føre til en
optimal miljøløsning.
Hvilke insentiver har bedrifter til å være miljøvenlige i markedet? Hvis
bedrift A og B produserer samme vare, men bare bedrift B bryr seg om
miljøvern, vil A sikkert være mer lønnsom og dermed vinne i markedet.
Det som kan skje er at bedrift C, som produserer et annen produkt,
betaler bedrift A for å redusere sine utslipp. Dette for å redusere de
eksterne virkningene A har på C sin produksjon. Men dette ser vi aldri i
praksis i økonomien.
Om alle konsumentene faktisk hadde brydd seg om miljøet, hadde saken
vært en annen. Da kunne bedrift B produsert varen dyrer, men
miljøvenlig, og likevelt vunnet markedet. Skjer dette? Neppe. Uansett er
det for mange som lyver og skjuler produksjonsmetoder, vil jeg tro.
Med offentlige miljøpolitisk virkemidler har derimot bedriftene
insentiver til å tilpasse seg en optimal løsning (økonomisk og
miljømessig). Da tenker jeg på:
1) Direkte utslippsregulering (eller regulering av produksjonsmengde).
2) Avgift pr enhet utslippsmengde.
Med intensiver til å tenke miljø vil markedet kanskje rette
oppmerksomhet til innovasjon av produksjonsmetoder. Og reguleringer vil
settes slik at det faktisk lønner seg å rense/redusere utslipp og
lignende. Omsettelige kvoter hjelper også.
Hei.
Jeg jobber med it og tar også utdannelse innenfor it som jeg avslutter nå til høsten, dog uten at jeg får noen bachelor osv.
Jeg har dog flere år med arbeidserfaring og praksis og vise til!
Jeg har nå blitt tilbudt en jobb som it ansvarlig i et større selskap hvor hoved avdelingen er i et annet land. Siden jeg har hvert student hele tiden har jeg aldri brydd meg ekstremt mye om lønn, men jeg skal nå leve av dette og da blir det en viktigere faktor!
Det jeg derfor lurer på er hva man kan kreve av lønn i forskjellige it stillinger med forskjellig bakgrunn.
Takker for svar.
Svar:
Hvis feks hovedavdelingen har egen IT-avdeling eller selskapet har ekstern ASP-leverandør så vil ditt hovedansvar hovedsaklig bestå av on-site support. Jeg tror nybegynnerlønn på videregåendenivå (siden du ikke har bachelor) ligger på rundt 350.000,- til 400.000,-
IT-stillinger kan være så mangt.
- Utvikling er vanskelig, og dermed godt betalt.
- Oppsett/deployering/igangsetting kan være krevende, men er mer en konsulentgreie siden det stort sett er en engangs-hendelse.
- Drift kan være noe bedre betalt enn det Badger beskriver.
- Support av enkleste sort ligger typisk på håndtverker/vidergåendenivå.
Spørsmål:
Hei!
Etter som jeg er leieboer kan jeg ikke lage hull i veggen, men jeg
trenger å trekke en CAT6 kabel fra hjemmesentralen min til stua. Noen
tips til hvordan jeg kan legge en kabel langs listen uten å lage noe
hull i veggen?
Svar:
Man skulle ikke tro at det fungerte så bra som det gjør faktisk, men ingenting er bedre enn litt dobbeltsidig tape til den type formål.
Vil anbefale det på det absolutt groveste.
Spørsmål:
Jeg sparer ett fast beløp hver måned, men rentene på en sparekonto er jo en vits.
Jeg ønsker da å spare i fond istedet med en plan på 3-6 år.
Men hvilke fond er det anbefalt å sette pengene i? Tenker kanskje spre pengene ut over 2-4 fond, men jeg aner jo ikke hvilke.
Svar:
Du må ta stilling til om du ønsker å spare i aktivt eller passivt forvaltede fond. I aktivt forvaltede fond sitter porteføljeforvalter å aktivt justerer porteføljen for å forsøke å slå indeksen som det aktuelle fondet passer inn i, mens passivt forvaltede fond forsøker å være identisk med indeksen. Forskjellen er honoraret forvalteren tar, da aktive ligger rundt ~1,5 %, mens passive ligger rundt ~0,5 %. Dersom du ønsker å gå for et aktivt forvaltet fond bør du sjekke opp historikken for å være sikker på at forvalter gjør seg fortjent til honoraret ved å jevnt over slå indeksen.
Personlig har jeg valgt det aktivt forvaltede fondet DNB Nordic Technology da dette har gjort det bra samtidig som jeg har troen på teknologi-bransjen på lang sikt, mens jeg også har de passive fondene DNB Global Indeks og Nordnet Superfondet Norge. Sistnevnte er ganske interessant da det er et indeksfond som speiler Oslo Børs, uten noen honorar-kostnader.
La meg bare legge til at det er ikke det diagrammet som er basis for påstanden.
USA har de siste 2 årene drevet med med quantitative easing, noe som innebærer at det har i form av verdipapir inflatert dollarens verdi med over 85 milliarder dollar i måneden. Disse pengene har gått over i aksje- og obligasjonsmarkedet. I tillegg er det disse såkalte derivatene som utgjør trillioner, og som er gambling på høyt nivå, så vidt meg bekjent. I tillegg er indikatorer på dollarens verdi, sølv og gull, kraftig manipulert. Deutsche Bank har offentlig gått ut og sagt at de fra august av ikke vil ta del i manipuleringen av sølv-markedet.
I tillegg ba Tyskland om repatriering av noen hundre tonn av gullbeholdningen deres i fjor. De fikk tilbake kun 5 tonn gull, og fikk vite av USA at det ville ta 7 år før resten kunne bringes tilbake. Det gullet de fikk tilbake hadde ikke korrekt stempel og renhetsgrad, og var smeltet om.
Slik jeg ser det, er verdipapirer noe som snart kan være null verdt, ryker dollaren som global valuta-reserve, ryker hele det vestlige kapitalistiske systemet.
Så er man litt smart, så kjøper man noen gull og sølvmynter.
Som turistby har Aarhus svært mye å by på. Bykjernen er forholdsvis smal, men samtidig betyr dette at de aller fleste attraksjoner finnes innen gåavstand fra de aller fleste hoteller.
Hvis du først skal besøke Danmark på ferie, så anbefales en tur til denne sjarmerende byen med de mange mulighetene.
PS: Bilde øverst er et bilde fra Aarhus Universitet.
Spørsmål:
Har jobbet 40% hos min arbeidsgiver i rett over seks måneder nå,
og rett over nyttår ble han nødt til å si meg opp pga ufoutsette
hendelser og mindre arbeid.
Ser på NAV at man må ha hatt en minskning på minst 50% i arbeidsmengde,
men dette går jo ikke for meg som kun har jobbet 40%? Har jobbet en del
ekstratimer, så totalt har jeg nok jobbet mer enn 40% hver måned, men på
papiret har jeg kontrakt på 40%.
Kontrakten var et vikariat som gikk fra juli 2013 til mai 2014. Nå er jeg altså uten jobb.
Vil jeg få blankt nei om jeg går til NAV i morra?
Jeg søker aktivt etter jobb og var i intervju nå på torsdag, uten hell, dessverre...
Svar:
Som det står på nav.no:
"har fått redusert arbeidstiden din med minst 50 prosent"
Det står ikke at det er et krav at du skal ha jobbet i 100% stilling for
å ha rett til dagpenger. Ettersom din arbeidsavtale definerte 15
timer(?) som arbeidstid hver uke, og du nå ikke har jobb, så er jo din
arbeidstid redusert med over 50%.
I tillegg står det: "har fått utbetalt
arbeidsinntekt på minst 1,5 G (folketrygdens grunnbeløp) i siste
avsluttede kalenderår (i fjor), eller minst 3 G (folketrygdens
grunnbeløp) i løpet av de siste tre avsluttede kalenderårene.
Foreldrepenger, svangerskapspenger og svangerskapsrelaterte sykepenger
regnes med i kravet til minsteinntekt"
Dette vil si at du må ha hatt over 127 867,50 i arbeidsinntekt i løpet av 2013 for å ha rett på dagpenger (Ref: Grunnbeløps-satser).
Spørsmål:
Hvor man kan se ol gratis på nett?
Svar:
På tv2 sumo så står det:
Prøv 1 mnd gratis! Ingen bindingstid.
Hvis du er skeptisk til det med at man kan si opp med en gang, så er du nødt til å tenke på dette:
Mange norske etablerte selskaper har shady markedsføring uten at de nødvendigvis svindler..
Selv er jeg en stor fan av moteblogger og leser i gjennomsnitt fem-seks stk per dag - og holder meg som regel til de som oppdaterer jevnlig.
Etter å ha kikket igjennom hva som er ute på markedet i det siste har jeg kommet frem til at jeg faktisk har funnet Norges beste moteblogg - riktignok for kvinner og riktignok anonym, men stadig vekk med gode bilder og fine beskrivelser.
Bloggen kalles TheInspirationFolder (sjekk link) og skal fungere som inspirasjon til deg som ønsker en god stil.
Det som legges ut er primært:
- Produktbilder (bildekollasjer)
- Produktbeskrivelser (dertilhørende til kollasjene)
- Egne bilder fra eget klesskap
- Gode skildringer fra moteverden
Vil absolutt anbefale et besøk på bloggen for å se hva den handler om og for å legge inn en kommentar eller to.
Det er et uomtvistelig faktum at de aller fleste forbruksvarer har blitt billigere på nett enn i butikk når vi har kommet så langt som det vi har mtp nettbutikkutvikling i Norge. Det pushes mot mer og mer internasjonale priser, noe som er en fordel for oss nordmenn da vi har det høyeste prisnivået i Europa.
Hårvoks er et produkt jeg har begynt å kjøpe på nett, og det er mange grunner til at dette kan lønne seg.
Redken hårvoks fra
Shopping4net.
Hvorfor kjøpe hårvoks billig på nett?
Det er flere grunner, og jeg kan liste dem opp her:
1. Frakttiden pleier å ligge på rundt to dager.
2. Store kvantumskjøp gir ofte rabatter.
3. Prisene er under halvparten av hva de er hos frisør eller i butikk.
Man kan altså spare så mye som 75 % på hver vare - og her snakker jeg om merkevarer som Renati, Dax og Bryylcreem.
Hvilken hårvoks bør du kjøpe?
Det finnes så mange ulike hårtyper der ute (langt,kort, tykt og tynt) at det ikke finnes noe fasitsvar. Jeg kan henvise deg til dette blogginnlegget som tar for seg en test av hårvokstyper og linker videre til en nettbutikk hvor du kan få kjøpt produktene, men ut over det er du nesten nødt til å bruke "prøv og feil"-taktikken helt til du finner en favoritt.
Selv bruker jeg både Renati og Bryylcreem, men bruker dem til helt forskjellige formål.
Erotisk nettbutikk - hetenetter.no
Det er ikke ofte jeg anbefaler nettbutikker på denne bloggen - spesielt ikke erotiske. Men når en kamerat av meg har startet en nettbutikk med et klart og tydelig formål, så føler jeg nesten at jeg er
Så her sitter jeg da - og skriver en anmeldelse av en nettbutikk som mest sannsynlig kommer til å bli en av de store i den erotiske norske bransjen. For dette er gutter som vet hvor de vil.nødt til å skryte han litt opp i skyene.
Jeg har tenkt til å skrive et par ord om nettbutikken (som du kan finne her for øvrig) for å vie innlegget litt respekt:
Design
Designmessig har det blitt en liten revolusjon de seneste dagene. Man har byttet ut det gamle trauste designet (hvor det var rosa og hvitt om hverandre i en stygg koalisjon) med noe nytt - nemlig en oversiktelig og fancy butikk som appelerer til kundene.
Prismessig
For første gang har jeg dykket litt i prisene rundt omkring på de erotiske nettbutikkene og sjekket ut hvor dyre de "store" er i forhold til de små. Og det er faktisk en ganske markant forskjell. For eksempel kan du sjekke disse to produktene hos henholdsvis Kondomeriet og Hetenetter:
1. Produkt 1, kjempebra dildo.
2. Produkt 2, kjempebra vibrator.
Man kan altså se at det er gjennomgående lavere pris hos Hetenetter, noe som er en klar fordel. Om man når igjennom hos mange nordmenn. For vi er så absolutt prisbevisste.
Konklusjon og anbefaling
Ut over det har jeg egentlig ikke så mye å "ta" nettbutikken på. Jeg aner ikke omsetningstallene foreløpig, men vet godt at de har solgt en god del sexleketøy allerede. Det er jo tross alt billig. Jeg skal være såpass sympatisk at jeg anbefaler denne nettbutikken som en god erotisk nettbutikk for nordmenn.
 |
| Jeg lever, pappa! Foto: Ark |
"Jeg lever, pappa!" er en fortelling fra en Utøya-overlevende og hennes far om hva som foregikk 22. juli. Gjennom skildringer fra henholdsvis Utøya og regjeringskvartalet får man en oversikt over hendelsene som utspilte seg denne dagen. I tillegg vil følelsesforholdet mellom en bekymret far og en livredd datter dukke opp som en rød tråd gjennom hele boken.
Jeg kjøpte boken da jeg er (veldig) interessert i krimsaker - og spesielt 22. juli. Har nærmest slukt alt materiale fra nettaviser rått tidligere, så jeg hadde en ganske klar idè om hvilke skildringer boken kom til å fremme.
Hva synes jeg om boken?
Det er lett å si at man har "hørt alt før" og at noe særlig ny informasjon ikke blir tilgjengelig gjennom skildringene til en overlevende på Utøya. Gjemmestedet og posisjonen til forfatteren bar preg av at nærkontakten med Breivik var satt til et absolutt minimum, noe som gjør at mange av historiene i boken kommer fra helt andre mennesker enn hun som står som forfatter.
Akkurat det mener jeg preger boken i negativ retning.
Farens historier er av en noe annen karakter. Han har tidligere vært journalist i VG og har en god penn, noe som kommer godt frem fra skildringene sine.
Om du ønsker å lese èn bok fra Utøya-hendelsen som tar for seg flere perspektiver gjennom øynene til flere personer, så er det en ganske god bok. Du får et overblikk over hvordan de forskjellige menneskene hadde det på de forskjellige gjemmestedene på øya. I tillegg gir boken god dynamikk gjennom at det er to historier som "kræsjer" inn i hverandre - og som gjenforenes på Sundvolden hotell sent om kvelden den 22. juli.
Skal jeg gi et terningkast basert på leseropplevelsen jeg hadde, så er jeg nødt til å gi den 4. En bok som er spennende og givende for deg som er interessert i tragedien som utspant seg på Østlandet den dagen, men som gir lite ny informasjon om du tidligere har lest XX antall "overlevelseshistorier" fra Regjeringskvartalet og Utøya fra før av.
Kjøp boken her hos Ark: "Jeg lever, pappa!" (link).
Hvis så, burde ikke vi some betaler cash slippe å betale di x% som kortselvskapene tar? (F.eks. at det ble x% rabatt ekstra på alt som betales med cash, i og med at % kortselskapene tar er lagt på prisen på produkente)
Svar:
Nope. Det koster å behandle cash og. Butikker generelt har ikke mulighet eller ønske om å holde på store mengder cash, og må derfor på en eller annen måte få disse pengene til en bank (store cash-beholdninger er en uting).
Man kan så klart gå i banken og sette inn penger, men det er ikke alle butikker som har mulighet til å besøke en bank i åpningstiden - altså må noen gjerne gjøre dette som en ekstratjeneste for eierne, om det nå er på fritid, eller som noe som gjøres i løpet av en arbeidsdag (da denne personen da vil være ute av stand til å gjøre andre ting). Det koster også ekstra med ekstra bilag og kvitteringer og slikt, og det skaper mer arbeid for regnskapsførere.
Bruker man nattsafe, så er det også en tjeneste man må betale for.
I tillegg koster det penger å veksle penger (større sedler er lite anvendelige i butikksammenheng), det koster penger med å ha høyere sikkerhet om man har større mengder kontanter i lokalet (derfor mange dagligvarebutikker nå ikke har vanlige kasser, men deponeringskasser som de ansatte ikke har direkte tilgang til, og som kan stenges helt med et tastetrykk - som også koster penger).
Faktisk er nok kortgebyrene lavere enn kostnadene for å behandle cash.
Jeg vet at jeg egentlig ikke kan fordra kontant betaling i mitt firma - det skaper merarbeid, og det gjør at beløpene er mer eller mindre ubrukelige til jeg får satt dem inn på konto.
Om man har fornuftige kort, så koster det ingenting for deg som bruker å betale med kort.
Når det er sagt, prosentandelen kan variere, og er ikke som regel begrenset til et maksbeløp. (Dette kan selvsagt variere).
I tillegg vil man som regel ha forskjellige prosentandeler etter hvor høy omsetning man har - har man høy omsetning, så går prosentandelen ned, og kan være så lav som 0.75% - 1% i enkelte tilfeller.
Prosentandelen er gjerne også kun gjeldende dersom man betaler med kredittkort - betaler man med vanlig bankkort vil det som regel være faste gebyrer å betale, og disse er som oftest svært lave (gitt at man har en vanlig bankterminal) - man betaler etableringskostnad og månedlig abonnement for å ha terminalen, men utover det er gebyrene små - butikken vil nok likevel ikke ha noen fortjeneste på en kortbetaling på 1 krone - du må huske at kortgebyret bare er en bitteliten kostnad for å holde butikken åpen. Strøm, lønn, husleie mm. går også inn i den store sammenhengen.
Husk også at store butikker kan ha forhandlet bedre avtaler en 2% kanskje langt under 1% da de har transaksjoner for millioner iløpet av et år.
Små butikker har somregel 2.5%, selv hadde vi ikke kredittkort i butikken jeg drev da sendte vi folk bort til nabosenteret for å ta ut penger istede i minibank.
Vi tok kun BankAxcept og Cash. Men for vår del krevde det en kjøretur på rundt 30 minutter hver vei for å levere inn disse kontantene i nattsafe. Så det er 1 time kjøring, som korter da ~230kr timen kanskje 4-5 ganger i mnd. Så ble fort "dyrt" det også.
For ikke å snakke om forsikring av kontantoppgjør og annet, om man f.eks. har en safe / hvelv og benytter dette (ikke har mulighet til å ta oppgjør til bank hver dag, f.eks.). Når det blir snakk om noen hundre tusen i safen, så er det greit å ha litt forsikring om man skulle bli ranet. Og før noen sier at det ikke er snakk om så mye penger... jobber man i utelivsbransjen, så er det slett ikke uvanlig at man har 2-300k eller mer i safen på bakrommet. Dette pga. at driftsrutinene gjerne er at man har flere kasser i løpet av mange skift, og dermed har ukentlig eller månedlig oppgjørsrapport / sammenstilling.