Selv vokste jeg opp i et hjem som var anti-interiør til randen.
Mamma har aldri brydd seg. Pappa har aldri brydd seg.
Og det endte med at hver eneste møbel i huset nærmest så helt malplassert ut. Altså: misforstå meg rett. Det var et fint hus med forholdsvis dyre møbler. Men ingen gjennomført stil. :)
Mitt eget hus - mitt eget interiørprosjekt
Deretter endte jeg opp med å kjøpe mitt eget hus, noe som gjorde at jeg ble interessert i interiør igjen.
Det viste seg riktignok at det å skaffe seg et hus utenfor Oslo var verre enn jeg hadde trodde. Først leste jeg gjennom denne guiden. Og forsto kjapt at jeg hadde gjort en hel masse feil under budrunden. Deretter begynte jeg å skjerpe meg litt - og fikk akkurat den boligen jeg hadde lyst på.
Apotekvarer er noe
som normalt sett omsettes gjennom apotek. Og da snakker vi om fysiske apotek.
Men det er en trend som har kommet til Norge for godt: nettbaserte apotek.
Dette er vanlige nettbutikker, men som har «hele apotekets» sortiment klar for
enhver kunde å handle fra.
Omsetningsøkning i Sverige
Man skal ikke lengre enn 3 år siden før «ingen» i Sverige noensinne hadde kjøpt på et nettapotek. I dag kjenner de aller fleste til Apotekshjärtat, Lloydsapotek og Apotea.se.
Det gikk fra 0 % av total omsetning til å ta over 10 % av hele apoteksomsetningen i Sverige.
Og det er veldig mange som mener at det samme kommer til å skje her hjemme i Norge.
Allerede i 2016 kunne Ehandel.com nevne at Apotea nærmet seg 1 milliard kroner i omsetning. Det er spinnvilt.
Fordeler med å kjøpe på nettapotek
Det er mange fordeler å snakke om. Blant annet:
- Man kan være anonym hvis man kjøper «pinlige» varer.
- Frakttiden er ofte veldig lav.
- Veldig stort utvalg.
- Man får nær sagt akkurat det man vil ha, også reseptbelagte varer.
Hva er det beste apoteket i Norge?
Det er ingen tvil om at Farmasiet er det mest aggressive. Men jeg vil langt fra kalle det for det beste apoteket i Norge.
Hvis man skal ha ekspertise, godt utvalg og en brukervennlig nettiside, så går man for pulsapotek.no. De har også en filial på Skøyen (som jeg bor nærme), hvor de er ufattelig hyggelige når man stikker innom. Prisene er uansett ganske like over hele fjøla, så man har ikke akkurat veldig mye å tape på å handle der sammenlignet med andre butikker.
En litt tung opoverbakke i sentrum av Bergen. Det var alt som skulle til for at bilen min sa "takk og farvel".
Mange vil nok si at det var på tide. Etter å ha kjørt rundt i den samme bilen i 15 år, så var det kanskje på tide å prøve noe nytt. På en annen måte
Erfaringene jeg har gjort meg som bileier ønsker jeg å dele på denne bloggen.
Det er ikke alle som holder på bilen sin såpass lenge. Naturlig nok.
USA Today skrev at gjennomsnittsalderen for biler er 11,8 år. Derfor er det mange som er yngre enn det - men også en del som er eldre. De aller færreste holder lengre enn 13 år.
Her er tre gyldne tips for å holde bilen din så lenge som mulig:
1. Interiør er like viktig som eksteriør.
Du tenker kanskje ikke at setene og dashbordet er så viktige å renholde. Det er de. Ikke bare øker det videresalgsverdien, men det gjør også bilen mye koseligere.
Det er lett å si at man ønsker å vrake en bil som både stinker og ser ille ut innvendig.
2. Kjøp en bil som varer
Mange av kameratene mine har kjøpt mer "fancy" biler. Det at de er flotte betyr ikke at de er holdbare.
Tvert i mot.
3. Prøv å fikse så mye på bilen din selv.
Jeg vil faktisk anbefale deg å kjøpe bildelene på nett og prøve å fikse litt selv. Det er utrolig hva man kan få til ved hjelp av Youtube, verktøy fra IKEA samt litt stå-på-vilje.
Det å sette på kufanger selv er faktisk både veldig morsomt, men også veldig enkelt. Selv har jeg fått mye hjelp av en nettside som heter Bilduden, og deres guide til hvor man kjøpe bildeler på nett har hjulpet mye med tanke på å spare penger.
Bil koster alltid mye penger. Derfor er det viktig å spare inn på de få og enkle tiltakene du kan gjøre.
Spørsmål:
Etter å ha fått besøk av en innleid TV-inspektør fra NRK for omtrent et år siden, ble jeg også en av de få som ble skrevet opp på NRK sin faktureringsliste. Jeg visste ikke hvem det var, og lot fyren som heldigvis i motsetning til det mange andre har skildret her, var ganske hyggelig, få se at jeg hadde en TV. Alt dette er i og for seg greit, men i det mange mener er bra og riktig synes jeg som den andre halvparten at jeg selv dreit meg ut. Fair enough.
Jeg betalte lisenspengene det første året, da jeg hadde greit med penger og ikke tenkte noe over det. I dag er jeg fortsatt student, og det eneste jeg bruker Getboxen til er internett og PlayStation, muligens litt YouTube og BBC Brit. Jeg har med andre ord ikke tid til å se på TV, og jeg har heller ingen interesse av det. Med grunnlag i dette søkte jeg gjennom forumet her, og fant en håndfull tråder angående NRK-lisens og studerte dem nøye.
Dette fordi jeg hadde fått kringkastingsavgift nr. 2 i postkassa i januar / februar i år. Etter mailutveksling viser det seg at de nå har oppjustert kravet mitt til 1610 kroner - altså 110 kroner mer enn det opprinnelige kravet i og med at jeg ikke har betalt NRK-lisensen på en stund.
Kan de gjøre dette? Er det min skyld at jeg ikke visste at man måtte hoppe av betalingstoget før det la ut på en ny reise? Hvilke "smutthull" eller gode argumenter kan jeg bruke i mot og hvaslags kort kan jeg spille nå? Siste utvei blir jo å betale den stive prisen, for meg som fortsatt er student, men er av prinsipp mot systemet da man ikke kan velge om å abonnere på kanalen og jeg heller ikke bruker den for øyeblikket.
Svar:
Hei, Ettersom du sendte inn oppsigelsen din 10. februar og fakturaen du har mottatt dekker perioden 1. januar til 30. juni var du nok for sent ute med din oppsigelse i denne omgang.
Antar at du vil måtte betale denne, men du vil da ikke motta flere fakturaer fra nå av.
Du kan ikke nekte for at statlige selskaper har ganske mange goder som private aktører bare kan drømme om.
- For få år siden klarte forbrukerrådet å få til felles oppsigelsestid i diverse bransjer (TV, Internett etc) slik at de fleste idag (finnes fortsatt noen få unntak) har ut denne måneden + neste måned. Merkelig hvordan et statlig organ som Forbrukerombudet syns 3 mnd var for mye, selv om NRK-lisensen kan ha 6 mnd oppsigelsestid..
- Purregebyr fra statlige selskaper (Lånekassen, NRK, Årsavgift, restskatt, etc etc) er alle høyere enn hva private kan kreve (fordi staten setter begrensinger på alle enn seg selv).
- Etc etc
Om man vil se litt større på det, kan private aktører, nettverk og NGOs gjøre ting stater ikke kan, som eventuelt gjør at staten blir mer eller mindre tvunget til å ta stilling til eller føye seg etter de voldsomme endringene til grupper og enkeltpersoner. I denne forbindelse en folkeaksjon for frivillig abonnementsløsning på NRK, som ikke ville vært annet enn det mest logiske og praktisk beste alternativet, på lik linje med HBO og Netflix sine løsninger.
Vurdering av håndverker, momspliktige, mesterbrev, fagbrev?
0 kommentarer Lagt inn av Kongen kl. 02:30Eg trenger å rehabilitere pipa mi (sette ned stålrøyr for å koble på ovnen inni den nåværende pipa), og har fått fleire tilbud frå forskjellige håndverkerar. Nokon virker veldig seriøse, nokon tar høgare pris enn andre, andre har litt dårlig tid på befaring.
Det eg tenker på er korleis eg best mulig kan sikre meg at håndverkeren gjør ein best mulig jobb. Eg veit det er ikkje alle mesterar som registrerer seg i Mesterregisteret (Eller noko slikt), fordi det koster eindel penger.
Er det andre måter å sjekke kvalifikasjoner på? Korleis sjekker eg at firmaet/enkeltmannsforetaket betaler moms?
Eg tenker eg skal sjekke ut referanser på Facebook og via venner og kjente, er det andre lure måter ?
Om du ønsker å pusse opp boligen, så må du ofte ta opp et oppussingslån.
Svar:
Det beste er vel å høre med venner, kolleger og kjente om de har erfaring med noen, eventuelt kjenner noen. Om du får noen via slike kanaler vil også håndverkeren få litt ekstra prestisje i arbeidet noe som (kanskje) gjør jobben som blir utført mer nøysomt utført. Det skader heller ikke å bruke finn.no småjobb-side.
Da kan det hende du får en godt erfaren pensjonert fagmann på besøk. Polakker er heller ikke å undervurdere, min erfaring er at de gjør minst en like god jobb som andre fagfolk, men at kommunikasjonen kan være noe utfordrende. Det er heller ikke ditt ansvar at firmaet betaler skatt eller moms. Men du kan sjekke via organisasjonsnummeret på Brønnøysund om de er registrert i MVA-registeret (i tilfelle du vil ha fradraget selv).
Hei
Min "spesialitet" er pc, fiksing av pc. Har erfaring med bytte av diverse på iphone også men liker ikke å tukle så mye med andres telefoner da delene er små og skjøre. PC fiksing er noe folk forventer skal være gratis, pc fiksere/jeg har ikke samme respekten som hobby mekanikere der det er forventet at betaling skal fremkomme, jeg syntes det kan være vanskelig og si en pris.
Jeg sjekket 5 verksteder, 3 kamerater prøvde og skru på bilen. Den måtte ha 4 nye skiver, 8 nye klosser, 2 nye calipere, 1 nytt AGR filter og 4 glødeplugger. Kameratene mine ga opp bytte av caliper bak da den ikke har hvert tatt av siden 2006. Måtte også ha nye vinterdekk på begge bilene og den andre bilen måtte ha ny dynamo og strammehjul, der også gikk det ca 2000kr bare for å finne ut av hva feilen var. (Jepp, snakk om og være uheldig.)
Har virkelig prøvd det jeg kan for å komme billigst mulig ut av situasjonen. Har også handlet delene på skruvat. Jeg er som sagt en som prøver å finne de aller aller billigste metodene/produktene, men noen ganger så blir det dyrt. Mitt problem er ikke dyre kjøp, men mengden og uoversikten over alle små kjøp.
Kostnadene
Jeg orker ikke egentlig å tenke på hvor mye penger bil har kostet meg opp gjennom årene. Når jeg ser Luksusfellen kjøre slike:"Dette har bilhobbyen din kostet deg"-programmer, så blir jeg rett og slett uvel og må skru av. Håper virkelig ikke at kona sitter ved siden av og ber om at vi skal utarbeide et liknende regnskap...
Men nå skal jeg begynne å ta buss til jobb og selge bilen. Da skal det nok gå litt bedre med økonomien håper jeg. :)
Man kan ofte finne en del gode kilder til ekstrainntekt når man bor i Norge. I denne artikkelen skal jeg gå gjennom noen av de variantene som kan gjøre at du tjener en del penger før eller etter ordinær arbeidstid.
Jeg har nokså lav inntekt, men gjør en del småjobber på si. Da bruker du ikke penger, da du er sysselsatt med noe - og du tjener fine skattefrie kronarser på toppen av det hele. Bor du nær en storby er det ganske enkelt. Kan gi deg noen tips på veien.
- Finn Småjobber. Her gjelder det å være aktiv, som regel er polakkene kjappe som fy. Men står det mellom deg og en polakk, faller ofte jobben på deg - fordi du sannsynligvis er bedre i å snakke/kommunisere. Det er min erfaring. Via denne portalen har jeg passet på en hundegård med 30 bikkjer, en søt liten kattepus, jeg har flytta på søppel, frakta møbler, montert møbler, vært privatlærer, rettskrevet oppgaver for studenter og panta flasker for å nevne noe. Er man ivrig og "på" kan man tjene store penger her. Men det tar tid å hele tiden følge med på finn.no.
- Kompiskjøring. Kjør venner, kjente og fulle folk til og fra fest. Dritings folk tipser også mer. Nå er det på sett å vis lovlig også. Etter "Haxi-saken".
- Følg med på finn.no sitt bruktmarked. Ofte har folk behov for raske penger, mye som blir lagt ut med en gang er også av og til (en sjelden gang) ganske underpriset. En gang kjøpte jeg en tablet for 800 kr som jeg videresolgte to uker senere for 2400. Da er det verd at jeg kjørte 5 mil hver vei for å kjøpe det.
Absolutt! Kan lett tjene noen ekstra tusen i måneded på si. Å kjøre taxi hele helgene kan fort være en gullgruve.
Hvis du er litt teknisk kan du reparere forskjellig utstyr for venner og bekjente. Hvis du ikke kan, lær deg å reparere iPhoner.
Folk knuser _alltid_ skjermene, igjen og igjen. Sjekk ut www.ifixit.com og se om det er noe for deg. Etter å ha gjort det 4-5 ganger, så sitter det i fingrene. Dog så vil du trenge litt egenkapital for å lage deg et lite lager med deler. Skjermene til de nyeste iPhone modellene er per dags dato ganske dyre.
Mye på aliexpress kan du bare importere og selge med litt gevinst på finn.no. Gjerne ting som folk trenger med engang, og ikke orker å vente med at det sendes fra Kina.
Du skriver også at du måtte betale 30k i verkstedregning. Rekner med at du sjekket med andre verksted får du valgte dette? Alt etter hva som er feil med bilen, så er mye veldig lett å fikse selv. Ligger guider på nettet og drøssevis av videoer på youtube. Forum der folk hjelper deg, uansett hvor lite du kan. Kjøp delene på www.bildeler.no eller www.skruvat.no. Har du ikke verktøy så har du gjerne en kompis som har?
Jeg er utdannet økonom og kan svare godt på det spørsmålet.
Hva tjener dere i mnd? Hva er netto utbetalt hos begge? Hva koster huset ? Eier eller leier dere? Det er komplett umulig for meg å forstå at dere ikke skal klare å legge opp buffer.
Når jeg hører om biler med 30k utgifter, snus, burgere, og røyk, og adams matkasse på toppen, ja da faller jeg av lasset. Da sier det meg at her er MYE å ta fatt i, diverre! UANSETT hva slags økonomi du har - har du mulighet til å bygge deg opp en buffer. U-A-N-S-E-T-T. Selv en sosialmottaker har mulighet til det.
Det gjelder enkelt å greit bare å leve 10% under evne, istedenfor å leve fra hånd til munn. Det er lekende lett. For meg personlig er tallene du skriver utrolig høye - sammenliknet med min økonomi. Jeg får dagpenger fra NAV, ca 12 000 pr mnd. Det skal gå til husleie, bil og alt av utgifter som forsikring, mobil osv. Selv jeg klarer å sette av penger til en buffer.
Noe som er greit å ha, da jeg f.eks. sist mnd hadde 3000 i tannlegeutgifter som kom litt brått på. Kredittkort som buffer er bare dumt. Bare det at du skriver at dere har bestilt matkasse for å hindre impulskjøp i butikken er varsko her et signal på at dere (kanskje) ikke er helt økonomiske. Matkasser er dyre og unødvendige syns jeg. Mitt tips til dere er å sette opp flere kontoer, der f.eks. en konto er øremerket bil, en annen er øremerket mat. Når jeg hadde samboer hadde vi et felles matkort der begge satte inn 2500 hver pr mnd. 5000 totalt, så når vi handlet brukte vi kun det kortet - og ble det noe til overs på slutten av måneden gikk vi gjerne ut å spise eller noe annet kjekt. Det fungerte veldig greit, da begge tenkte på den andre part når vi handlet.
All inntekt på en egen konto - deretter faste autotrekk til diverse kontoer. Da går du aldri i null på slutten av måneden. Det er iallefall mitt råd til dere. :) Selv har jeg 12k, der 5k går til bolig, 1k til forsikringer, 1k, til buffer, 2k til mat, 2k til bilen - 1k til diverse. Easy peacy! ^^
Spørsmål: Lever på kreditt - hvordan komme meg ut av det?
0 kommentarer Lagt inn av Kongen kl. 02:10Hei
Trenger noen tips fra dere som driver denne bloggen. Ser at dere skriver en god del om forbrukslån, kredittkort og privatøkonomi, så tenkte at dere kanskje kunne hjelpe meg litt!
Jeg har ikke hatt noen mulighet oppigjennom livet og spart så mye penger, og jeg har som regel hvert veldig uheldig mtp bilreparasjoner og andre utgifter. Har også hatt en mor som tok alle mine konfirmasjons penger som var til bolig etc så dere skjønner greia.
Jeg er også en person som er fornøyd med hus,bil og kone. Og trenger egentlig ingen rikdom utover det, såfremt jeg ikke vinner penger. :wink:
Nå har jeg endelig fått bolig, 2 biler fast jobb og samboer med fast jobb. Ting går greit men sliter med og opprettholde en buffer. Istedenfor sparing så har vi et kredittkort. Eller det vil si: vi har flere kredittkort. Så uten og dømme meg for å være dum når det kommer til penger så lever jeg på kreditt som buffer.
Jeg er ellers flink med penger og har full kontroll på alle utgifter. Går igjennom hele økonomien nesten månedlig og sparer 50 lapper som jeg kan, feks si opp netflix de mnd jeg ikke trenger det etc. Men vi er for glad i og heller ta en burger enn og legge de til sparing på buffer. Vi har et mastercard på 30.000 som er vår buffer.
Vi betaler inn 2.250kr i mnd så lenge den er i minus, 350kr er minimumbeløp. Når den er i 0 så bruker vi den ikke såfremt ikke vi må på verksted eller kjøleskap etc går. Vi har ingenting annet på avbetaling eller noe annen gjeld utenom huset. Spørsmålet her er jo egentlig: Er det så galt og ha et mastercard på 30.000-50.000 som en trygg buffer? Burde jeg finne en annen "buffer" enn kredittkort eller kan det være en rimelig løsning?
Hvordan kan jeg gjøre bruken av mastercard billigst mulig? Etter og ha prøvd flere så har jeg endt opp med Santander sitt på 17% rente. Noen tips? :)
Svar:
"Er det så galt og ha et mastercard på 30.000-50.000 som en trygg buffer?"
Såklart er det idiotisk, du betaler mye mer enn 30k tilbake hvis du lar det gå til renter. Slik jeg tolker det er dette mer regel enn unntak.
Grunnen til at du ikke klarer å spare opp buffer er fordi du spiser for mye burger og betaler renter på det.
Hvis du ikke har mer selvkontroll enn som så er det bare å klippe kredittkortet så tar det ikke lang tid før bufferen er oppspart.
Ser for øvrig ut som skandiabanken sitt kredittkort har 15% rente, litt usikker på om du er ute etter gode råd eller kredittkortet med lavest rente fordi du skal fortsette å bruke penger som en tulling. Har du lyst til å spare så slutter du å kaste bort penger på unødvendige renter på mastercardet.
I løpet av et år vil du da ha bufferen du snakker om. Gjennomgå forsikringer. Bruker dere så mange km som dere betaler for bilforsikringen?
Bruk Finansduden.no. Kan være mange tusener å spare. Legg gjerne ut alle forsikringene deres på anbud. Kan ta en time eller to, men besparelsen kan være stor. Du er en pirat. Du trenger ikke Netflix. Last ned Popcorn Time. Begrens burgere til et minimum. Kjøp aldri ting på bensinstasjon. Det er å kaste bort penger.
Spørsmål: Lever på kreditt - hvordan komme meg ut av det?
0 kommentarer Lagt inn av Kongen kl. 02:10Hei
Trenger noen tips fra dere som driver denne bloggen. Ser at dere skriver en god del om forbrukslån, kredittkort og privatøkonomi, så tenkte at dere kanskje kunne hjelpe meg litt!
Jeg har ikke hatt noen mulighet oppigjennom livet og spart så mye penger, og jeg har som regel hvert veldig uheldig mtp bilreparasjoner og andre utgifter. Har også hatt en mor som tok alle mine konfirmasjons penger som var til bolig etc så dere skjønner greia.
Jeg er også en person som er fornøyd med hus,bil og kone. Og trenger egentlig ingen rikdom utover det, såfremt jeg ikke vinner penger. :wink:
Nå har jeg endelig fått bolig, 2 biler fast jobb og samboer med fast jobb. Ting går greit men sliter med og opprettholde en buffer. Istedenfor sparing så har vi et kredittkort. Eller det vil si: vi har flere kredittkort. Så uten og dømme meg for å være dum når det kommer til penger så lever jeg på kreditt som buffer.
Jeg er ellers flink med penger og har full kontroll på alle utgifter. Går igjennom hele økonomien nesten månedlig og sparer 50 lapper som jeg kan, feks si opp netflix de mnd jeg ikke trenger det etc. Men vi er for glad i og heller ta en burger enn og legge de til sparing på buffer. Vi har et mastercard på 30.000 som er vår buffer.
Vi betaler inn 2.250kr i mnd så lenge den er i minus, 350kr er minimumbeløp. Når den er i 0 så bruker vi den ikke såfremt ikke vi må på verksted eller kjøleskap etc går. Vi har ingenting annet på avbetaling eller noe annen gjeld utenom huset. Spørsmålet her er jo egentlig: Er det så galt og ha et mastercard på 30.000-50.000 som en trygg buffer? Burde jeg finne en annen "buffer" enn kredittkort eller kan det være en rimelig løsning?
Hvordan kan jeg gjøre bruken av mastercard billigst mulig? Etter og ha prøvd flere så har jeg endt opp med Santander sitt på 17% rente. Noen tips? :)
Svar:
"Er det så galt og ha et mastercard på 30.000-50.000 som en trygg buffer?"
Såklart er det idiotisk, du betaler mye mer enn 30k tilbake hvis du lar det gå til renter. Slik jeg tolker det er dette mer regel enn unntak.
Grunnen til at du ikke klarer å spare opp buffer er fordi du spiser for mye burger og betaler renter på det.
Hvis du ikke har mer selvkontroll enn som så er det bare å klippe kredittkortet så tar det ikke lang tid før bufferen er oppspart.
Ser for øvrig ut som skandiabanken sitt kredittkort har 15% rente, litt usikker på om du er ute etter gode råd eller kredittkortet med lavest rente fordi du skal fortsette å bruke penger som en tulling. Har du lyst til å spare så slutter du å kaste bort penger på unødvendige renter på mastercardet.
I løpet av et år vil du da ha bufferen du snakker om. Gjennomgå forsikringer. Bruker dere så mange km som dere betaler for bilforsikringen?
Bruk finansportalen.no. Kan være mange tusener å spare. Legg gjerne ut alle forsikringene deres på anbud. Kan ta en time eller to, men besparelsen kan være stor. Du er en pirat. Du trenger ikke Netflix. Last ned Popcorn Time. Begrens burgere til et minimum. Kjøp aldri ting på bensinstasjon. Det er å kaste bort penger.
Først: Jeg er fullt klar over at det Telenor tilbyr er CanalDigital-pakker. Det er ikke det dette handler om.
Jeg har idag fiber fra Telenor og TVsignaler fra RiksTV. Men er ikke helt fornøyd med løsningene RiksTV har.
Derfor funderer jeg på å bytte fra RiksTV til Telenor sin pakkeløsning fra CanalDigital.
Er det noen her som benytter seg av den løsninga og kan fortelle litt om fordeler og ulemper?
Det er ikke stort annet enn positivt å høre fra "kunderådgiverne" hos Telenor - derfor må jeg spørre brukerne.
Svar:
Det er faktisk mulig å høre om de svake sidene ved T-We-løsningen også, det kommer bare an på hvem man treffer på tråden der inne :wink:
Totalt så er det en god løsning, dog det reageres på at grunnpakken i en del tilfeller er for stor (35+15 kanaler), og ellers noe ustabilitet rundt funksjonene start forfra, ukesarkiv og tv-arkiv.
Appen som er i dag er heller ikke verdens mest stabile, men det kommer ny løsning på den fronten etterhvert.
Telenor har hatt noen problemer rundt utsending av utstyr og innimellom feilslag fra CDK til Telenor sitt system, men dette er bare en brøkdel av totalmengden.
Ser også at enkelte kunder rapporterer om "ingen rettigheter" - men dette fikser de ganske lett ved Telenors fibertekniske avdeling.
Telenor har fine priser på dekodere nå ut året, det må vel telles som positivt?
Ellers så har de ikke samme "pakkeløsning" som CDK, men Telenor skal jo heller ikke konkurrere med sitt datterselskap, det er sikkert årsaken til prisforskjellene.
Telenor er jo kjent for å være dyrere enn de fleste, men hvis man ser på hvilke tilleggstjenester man får med så er det også mer enn de fleste tilbyr.
Som TommyWelle nevner så er dekoderne top noch, stabile og gode, lite feilslag der.
På T-We-Boxen kan du ta opp på 3 kanaler samtidig som du ser på en 4.kanal, du kan samtidig strømme en kanal til T-We See-appen, du kan også strømme et opptak til en T-We Box Mini samtidig om du vil.
T-We-Boxen har 8 tunere totalt mens T-We Box Mini har bare 1 tuner.
Mini kan du forøvrig også ta opp med, hvis du kobler til en minnepenn eller en ekstern harddisk.
Du skal også kunne administrere og se opptak gjort på T-We-Boxen.
Det er mulig å koble en Mini-box til en T-We-Box med WiFi-bridge, men dette anbefaler ikke Telenor grunnet at det er for mange faktorer som spiller inn på kvaliteten når signalene skal sendes trådløst.
De har forøvrig ålreite priser på kablingstjenester også om dagen - bedre enn en WiFi-bridge
Og med grunnpakken så får du T-We Plus inkludert, du får et Tidal Basic-abonnement inkludert i tillegg til at prisene på Tidal-abonnement er minimum 50,- billigere i måneden via T-We-abonnementet enn fra Tidal selv(jo større Tidal-abonnement, jo større prisforskjell).
Jeg har nevnt det ustabile jeg kommer på i farten - det er sikkert noe mer, men løsningen totalt sett er såpass stabil at det er lite feil ved den - enkelt og greit!
Og det viktigste: løsningen må passe deg og ditt behov - hvis ikke så blir den automatisk "dårlig"!
Må si meg enig i det - vi har også CD i sameiet her, og har lite problemer, for å si det sånn. Du må/bør ha eget utstyr for trådløst og slikt, men modemet slipper alt igjennom (null ruting), så det er null problem å sette opp en ruter på innsiden og få den til å gjøre som du vil.
TV-biten er som regel uproblematisk - jeg har selv den "dårligste" dekoderen, og den fungerer helt fint for min del (ser ikke så altfor mye på TV) - for 500-1000 ekstra får du nyeste versjon med HD-opptaksmuligheter mm.
De 15 gratis-kanalene du kan velge (og bytte om du finner noe som passer bedre senere) er også gull verdt.
Som ankepunkt kontra RiksTV kan man jo si at CD ikke tilbyr flere enheter koblet til slik RiksTV gjør - i såfall må du ha mer utstyr, og det fungerer kun i hjemmet (ikke på hytta e.l.)
Hvis du går inn i en rolle som den som fører bruden opp kirkegulvet (noe
som tradisjonelt er oppgaven til brudens far) kan du også se på tips
til talen som står til brudens far.
Mine tips er:
1. Bruk gjerne litt humor med varm. Fortell gjerne gode historier som er
morsomme med ikke pinlige. Fortell historier som illustrerer og sier
noe om personligheten.
2. Trekk fram gode minner - men se framover også. Husk at dette er
starten på et nytt kapittel mer enn det er slutten på det forrige.
3. Bruk gjerne sitater og ordtak fra andre som kan gi noen visdomsord til ekteparet.
4. Avslutt lykkehilsninger og med en skål for brudeparet.
Når det gjelder penger så blir det mer og mer vanlig at større beløp gis
på en konto. Spør brudeparet om de har opprettet en gavekonto. Hvis
ikke kan du oppfordre de til å oppette en gave-konto som det informeres
om til gjester som ønsker å gi en pengegave. Ikke uvanlig at kontonummer
for pengegaver står blant praktisk informasjon eller andre ting som
distribueres til gjestene.
Skal det gis en pengegave er det fint å skrive en liten lapp som legges
sammen med kortet der det står f.eks. "kr 10 000 er satt inn på
brudeparets kontonummer". Pengene legger du inn med forfall på fredagen
før bryllupet (hvis det er på en lørdag) evt. mandagen etter.
Når du har skrevet talen - vel, det kommer jo fullstendig an på
familien. Om du har en konservativ familie, eller en familie med høy
takhøyde så bør talen tilpasses deretter. Nå er det dessuten to familier
du må ta hensyn til.
Ting annerledes ut på papiret enn når du sier det høyt. Jeg ville valgt
et par stykker som kjenner søsteren din godt (og kanskje mannen hennes?)
- der du fremfører talen høyt, for deretter å luke ut småting og unngå
mindre flauser.
Ønsker du mer informasjon, så kan du finne det på https://www.kjaptforklart.no/. Dette er en nettside hvor du kan få nyttige tips om alt mulig rart.
Datalagringsdirektivet er i denne anledning svært skremmende...
De aller fleste av oss er enige i at vi ikke vil bli styrt av noen
religion, hverken vår stedlige eller Islam med Sharialover. Disse utgjør
vel et par prosent (utøvende religiøse) av Norges befolkning totalt så
vidt jeg har forstått, men vi aksepterer like fullt å bli styrt av en
mye mindre gruppe kalt storkapitalen.
Disse har lobbyister inne i stortinget som har oppgaven å påvirke våre
politikere i deres retning hver eneste dag og sammen med våre
politikeres nermest religiøse blikk mot Europa er det årsaken til at
slike horrible forslag i det hele tatt kan fremkomme, og er et resultat
av, ikke kapitalisme i seg selv, men den fordekte grådighetskultur som
eksisterer i samfunnet. Norge betaler i dag mer pr. borger for sin EØS
avtale enn noe EU-land betalere for fullt medlemsskap for sine borgere
og for hva? det ville være mye billigere å betale trygd til de som
eventuelt ble skadelidende ved avskaffelse av avtalen...
Nei, Vidar Sandbeck skrev en sang for mange år siden som het "Valget på
Vonheim", Hør den og fortell meg at det har skjedd vesentlige ting i
samfunnet de siste ti-år... Nope, det bare utvikler seg i feil retning
raskere enn før og Datalagringsdirektivet er et bare av resultatene (som
tilfeldigvis fikk nok offentlig oppmerksomhet til ikke å bli
gjennomført)!
Svært meget annet glir derimot igjennom ubemerket, spesielt med
kostnadene den jevne mann skal betale, eller hvordan føles det dere - Å
gjøre hele jobben, men betale ca. 75% av inntjeningen til tredjeperson
(i dette tilfellet staten ved direkte og indirekte beskatning og
avgifter)?
I lønnsoppgjør etter lønnsopgjør snakkes det kroner og øre mens det
eneste som betyr noe er reallønnsvekst for hva hjelper det med 1%
lønnsøkning når staten samlet strammer inn med 2%
Alt dette mens det skjer "en glipp" som gjør at landets rikeste kan ta
ut oljefondsstørrelser i utbytte uten å måtte delta. Det skal lønne seg å
skape arbeidsplasser, klart det, men det argumentet fungerer ikke en
gang vikarierende i sammenhengen!
George Bush sa etter 911 "Endelig får vi det verktøyet vi trenger for å
overvåke den Amerikanske befølkning", og Europa jobber hardt for å nå
målet U.S.A. allerede har oppnådd. Ønsket om avskaffelse av penger er en
av målene på veien mot denne oversikt. De vil ved det kun greie å
kontrollere den jevne mann, mens storkapitalen kan svindle videre i stor
stil som før ved kreativ regnskapsføring og finansakrobatikk.
Jeg engster meg for at nye endringer i negativ retning vil innføres
sakte og i små doser for å unngå den negative oppmerksomhet dette
direktivet fikk og som heldig vis har medført at ingen med ønske om
fortsatt politisk deltagelse vil ta i det.
Det jeg er sikker på er at vi kommer dit. Det handler ikke om politikk i
det hele tatt, kun menneskets negative egoisme og den generelle
grådighetskultur i samfunnet.
Spørsmål:
Hei!
Etter som jeg er leieboer kan jeg ikke lage hull i veggen, men jeg
trenger å trekke en CAT6 kabel fra hjemmesentralen min til stua. Noen
tips til hvordan jeg kan legge en kabel langs listen uten å lage noe
hull i veggen?
Svar:
Spørsmål:
Vet ikke om det er flere som har merket det, men nå har jeg fått Windows 8.1 installert uten å godta det først..
Synes dette er forferdelig. Kan ikke skjønne at denne såkalte "free"
oppgraderingen som såvidt jeg kan se bare utvider Microsoft sine
rettigheter til å gjøre inngripen i brukerens filer og informasjon. Jeg
ønsker ikke at det jobbes skjult i min Pc eller telefon for å skape
verdi for andre interessenter. Det er frekt og nedlatende! Synes nå
jeg..
Svar:
Jeg vet ikke helt hva du mener med inngripen i filer og informasjon, men Windows har i hvert fall mange fine knapper du kan deaktivere sånt med. F.eks:
http://www.howtogeek.com/166949/how-to-disable-bing-from-the-windows-8.1-search-engine/
Spørsmål:
Bakgrunn:
Sist vinter og vår stod det en hyggelig mann på min alder (36) ved Meny
butikken her jeg bor. Han drev å solgte på bladet Folk er folk. Han var
alltid smilende, og aldri påtrengende.
Jeg gikk forbi han daglig i ukesvis, kanskje månedsvis - kjøpte aldri et
blad. Men jeg kjente jeg likte hans personlighet pga alltid smilende og
blid. En dag i april 2014 spurte jeg om han hadde lyst å male garasjen
min mot timeslønn. Han fikk stjerner i øynene og lurte på når han kunne
få starte. Vi ble enig om at han skulle komme neste dag. Han fikk 150,-
pr time av meg svart.. Følte at
jeg kunne stå inne for den betalingen da det er grei betaling å få i
lomma uten å skatte eller noe mer av det. Ikke akord, men time for time.
Nå begynte ballen å rulle. Ene naboen etter den andre ville ha hans
tjenester. Bare svart arbeid, men han tjente over 100.000 kr på en
sommer med maling. Dette er mye penger, og ikke bra. La oss ikke
diskutere det.
Denne sesongen har jeg tenkt på å gjøre dette mer hvitt.
Da finnes det to alternativer: 1. Han og huseier gjør opp med å fylle
ut skjema på skatteetaten, og huseier betaler skatten inn via konto og
kid (alt er enkelt og elektronisk). 2. Jeg leier han ut via mitt ENK
firma.
Alternativ 1 er greit, og kanskje det beste. Noen tanker om det?
Alternativ 2 er grunnen til denne tråden. Han må nok prise seg lavt, og
helt ned i minstelønn som jeg har funnet ut er ca 164 kr. Hva bør en da
regne inn av kostnader, og hva er lovpliktige kostnader
(arbeidsgiveravgift, forsikring, oppl/utviklingsfond, pensjon) ?
La oss si at han skal ha 164 kr pr time, så kommer det vel 15%
arbeidsgiveravgift på dette som da gjør at vi er oppe i 188,60 pr time.
Spørsmålet er hva som konkret kommer videre av kostnader her?
Hva må jeg regne som pris ut mot kunde før moms?
Jeg skal ikke tjene noe på dette, men gjør det av genuin interesse for å
hjelpe en som jeg har blitt glad i som venn, som har 2 småjenter hjemme
og en kone jeg har hilst på. De har vert her hos meg og mine venner på
grilling osv. I Romania har han et hundre år gammelt trekkfult hus,
jordgulv. I Norge bor han i bilen sin på en madrass og spiser lite. Ofte
kommer han på tom mage for å spare til sin familie hjemme. Vil prøve å
få dette i ordnede former, for Ola Dunk har blitt så lat og rik at de
ikke maler lengre. Derved er markedet her stort.
Håper på innspill og en kalkyle på timeslønn med minstesatser.
Svar:
Jeg ville gått for den enkleste løsningen som er at han og huseier
ordner betaling av skatt seg imellom, forutsatt at du ikke formidler
oppdrag for han. Dersom han selv får seg en kundeportefølje som kan gi
nummeret hans til bekjente burde det fungere fint. Du kan eventuelt vise
han hvordan skatten skal innbetales og rapporteres, så har du
ihvertfall "gjort ditt" for at skatt betales. Ved en slik løsning
slipper du det merarbeidet det vil utgjøre å han han som ansatt i ENK,
samtidig som du slipper risikoen. Dersom han er uheldig å skader
eiendommen han jobber på, så er det du som er økonomisk og juridisk
ansvarlig siden det er ditt ENK. Det virker lite logisk å ta på seg en
slik risiko så lenge du ikke har økonomiske interesser i tjenesten han
formidler.
Alternativet er som du nevner å ansatte han i ENK ditt, og da må du
medregne feriepenger (12,3%), arbeidsgiveravgift (14%) og pensjon (2%)
så vidt jeg husker. En enkel kalkyle på de faste kostnadene vil da bli
164 kr x 1,123 x 1,14 x 1,02 = 214 kr pr time. I tillegg til dette må du
for hver jobb beregne materialbruk som fordeles ut over budsjettert
timeforbruk på det enkelt prosjekt, og samtidig legge på litt overhead
da du trolig vil bomme enkelt ganger. Samtidig ville jeg lagt på en
kostnad tilknyttet ditt administrative arbeid tilknyttet ansettelsen
(føring, budsjettering...) da alternativet er at du bruker denne tiden
på annen inntektsgivende aktivitet.
Kalkylen vil da bli 214 kr + budsjetterte kostnader tilknyttet ditt
arbeid (totale timekostnader for deg fordelt på antall timer du
forventer han vil jobbe i løpet av et år) = faste kostnader som er
utgangspunktet for fakturering. Deretter legger du på budsjetterte
materialkostnader fordelt på budsjetterte timer pr. prosjekt, og dette
er å anse som oppdragsvariable kostnader. Da jeg regner med at du
allerede er MVA-pliktig må du i tillegg legge på 25% mva på endelig
timesats som faktureres kunder.
Resultatet skal da bli at han får utbetalt 164 kr i timelønn + feriepenger + pensjon, og aktiviteten går i null.
Jeg ville vært forsiktig med å videreformidle oppdrag til
rumeneren, så lenge du ikke blir forsikret av oppdragsgiver om at han
skal betale skatt av oppgjøret. Dersom Skatteetaten finner ut at
rumeneren og dine bekjente driver med svart arbeid, vil det nok komme
frem at det er du som driver å formidler oppdrag for han. Så lenge du
hverken har kostnader eller inntekter tilknyttet denne formidlingen, vil
det nok kun være utetisk skattemessig. Dersom du derimot ordner
maling/utstyr for han mot at han betaler denne kostnaden til deg fra
oppgjøret (selv om du ikke tjener noe på det), så vil dere sammen
oppfylle selskapsloven §1-1 (1) som vil si at dere er å anse som et
ansvarlig selskap som unndrar skatt gjennom svart arbeid. Sistnevnte er
lite heldig, så ville unngått det
Sjekk imidlertid om du oppfyller kriteriene for å være pliktig til å ha pensjon for dine ansatte: https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Registrere/Forsikring-og-pensjon/Hva-er-Obligatorisk-tjenestepensjon/
Spørsmål:
Er det noe grense på hvor mye du kan motta fra Western Union før
skattemyndighetene får beskjed om det og at det eventuellt kan gå ut
over NAV stønad?
Leste på Svenske forum at det i Sverige kanskje var grense på 50.000 SEK?
Tenkte å motta kanskje 10.000 NOK, går vel greit eller?
Svar:
Litt usikker på hvilken rapporteringsplikt Western Union og andre
slike selskaper har, men for banker er de rapporteringspliktig ved
transaksjoner som overstiger 10.000 NOK (i praksis 9.999 NOK) - beløp
som overstiger denne verdien skal rapporteres inn til
ligningsmyndigheter, enten de nå blir tatt ut av, eller satt inn på
konto.
Det varierer litt når det gjelder praksis på disse feltene - såfremt
kontoene (dersom det er snakk om overføring til / fra konto) tilhører
samme juridiske entitet, så blir det gjerne ikke rapportert inn, samme
for mange mindre overføringer til / fra firma (igjen, overføringer
mellom konti) - dog, om det er snakk om kontanter enten inn eller ut, så
er rapporteringsplikten straks strengere (dette for lettere å kunne
fange opp illegale pengetransaksjoner).
Som sagt, jeg vet ikke om WU o.l. er underlagt samme type
rapproteringsplikt (kunne ikke finne noe info om akkurat det i de
dokumentene jeg fant), men jeg vil tro at det er sannsynlig, ettersom WU
og tilsvarende tjenester blir sett på som muligheter for hvitvasking.
Tipset blir derfor å evt. dele opp summen i et par mindre beløp, ca.
5000 pr. gang, om det er mulig. Det vil gjøre det mindre sannsynlig at
du får problemer.
Spørsmål:
Hvis så, burde ikke vi some betaler cash slippe å betale di x% som kortselvskapene tar? (F.eks. at det ble x% rabatt ekstra på alt som betales med cash, i og med at % kortselskapene tar er lagt på prisen på produkente)
Svar:
Nope. Det koster å behandle cash og. Butikker generelt har ikke mulighet eller ønske om å holde på store mengder cash, og må derfor på en eller annen måte få disse pengene til en bank (store cash-beholdninger er en uting).
Man kan så klart gå i banken og sette inn penger, men det er ikke alle butikker som har mulighet til å besøke en bank i åpningstiden - altså må noen gjerne gjøre dette som en ekstratjeneste for eierne, om det nå er på fritid, eller som noe som gjøres i løpet av en arbeidsdag (da denne personen da vil være ute av stand til å gjøre andre ting). Det koster også ekstra med ekstra bilag og kvitteringer og slikt, og det skaper mer arbeid for regnskapsførere.
Bruker man nattsafe, så er det også en tjeneste man må betale for.
I tillegg koster det penger å veksle penger (større sedler er lite anvendelige i butikksammenheng), det koster penger med å ha høyere sikkerhet om man har større mengder kontanter i lokalet (derfor mange dagligvarebutikker nå ikke har vanlige kasser, men deponeringskasser som de ansatte ikke har direkte tilgang til, og som kan stenges helt med et tastetrykk - som også koster penger).
Faktisk er nok kortgebyrene lavere enn kostnadene for å behandle cash.
Jeg vet at jeg egentlig ikke kan fordra kontant betaling i mitt firma - det skaper merarbeid, og det gjør at beløpene er mer eller mindre ubrukelige til jeg får satt dem inn på konto.
Om man har fornuftige kort, så koster det ingenting for deg som bruker å betale med kort.
Når det er sagt, prosentandelen kan variere, og er ikke som regel begrenset til et maksbeløp. (Dette kan selvsagt variere).
I tillegg vil man som regel ha forskjellige prosentandeler etter hvor høy omsetning man har - har man høy omsetning, så går prosentandelen ned, og kan være så lav som 0.75% - 1% i enkelte tilfeller.
Prosentandelen er gjerne også kun gjeldende dersom man betaler med kredittkort - betaler man med vanlig bankkort vil det som regel være faste gebyrer å betale, og disse er som oftest svært lave (gitt at man har en vanlig bankterminal) - man betaler etableringskostnad og månedlig abonnement for å ha terminalen, men utover det er gebyrene små - butikken vil nok likevel ikke ha noen fortjeneste på en kortbetaling på 1 krone - du må huske at kortgebyret bare er en bitteliten kostnad for å holde butikken åpen. Strøm, lønn, husleie mm. går også inn i den store sammenhengen.
Husk også at store butikker kan ha forhandlet bedre avtaler en 2% kanskje langt under 1% da de har transaksjoner for millioner iløpet av et år.
Små butikker har somregel 2.5%, selv hadde vi ikke kredittkort i butikken jeg drev da sendte vi folk bort til nabosenteret for å ta ut penger istede i minibank.
Vi tok kun BankAxcept og Cash. Men for vår del krevde det en kjøretur på rundt 30 minutter hver vei for å levere inn disse kontantene i nattsafe. Så det er 1 time kjøring, som korter da ~230kr timen kanskje 4-5 ganger i mnd. Så ble fort "dyrt" det også.
For ikke å snakke om forsikring av kontantoppgjør og annet, om man f.eks. har en safe / hvelv og benytter dette (ikke har mulighet til å ta oppgjør til bank hver dag, f.eks.). Når det blir snakk om noen hundre tusen i safen, så er det greit å ha litt forsikring om man skulle bli ranet. Og før noen sier at det ikke er snakk om så mye penger... jobber man i utelivsbransjen, så er det slett ikke uvanlig at man har 2-300k eller mer i safen på bakrommet. Dette pga. at driftsrutinene gjerne er at man har flere kasser i løpet av mange skift, og dermed har ukentlig eller månedlig oppgjørsrapport / sammenstilling.
Spørsmål:
Jeg driver med aksjer og er generelt interessert i økonomi og finans.
Abonerer på både Finansavisen og DN.
Siste tiden har det vert skrevet litt om valuta lån og sveitserfranc. Mange har siste tiden gått på en lei smell.
De fleste som har kommet i konflikt med vilkårene har måtte hoste opp mer cash eller garantier. Noen har gjerne ikke klart det og sitter nå i valutalån fella.
Da kom jeg til å tenke litt på boligpriser og lønnsutviklingen siste årene. Det er helt klart at boligprisene har steget mange ganger lønnsutviklingen - i mange år nå.
Det er ikke bærekraftig. Vi har aldri hatt mer gjeld nå i forhold til inntekt. Derfor pekes det på boligboble i norge.
Det jeg lurer på her er hva som skjer med de stakkars folka som har lånt til pipen, eller høyere om boblen sprekker. Det er trolig ikke spørsmål om det skjer, men når det skjer.
Bare i danmark gikk eiendomer ned 25-30% over natta for noen få år siden. Så selg alle til salgs skiltene der nede for 2-3 år siden. Det var rystende.
Spørsmålet er om bankene vil kreve ekstra sikkerhet eller innløsing av lån som overgår markedsverdi opp mot lån.
Altså: en kar eier en leilighet til 1 million kroner. Han har klart for noen år siden før egenkapital kravene å låne 1 mill til leiligheten. Han har ikke betalt avdrag, kun renter. Altså sitter han med en gjeldsgrad på 100%. Da har banken sikkerhet, såvidt.
Om prisene faller 25 prosent, så har vedkommende fortsatt gjeld på 1.mill kr. Leiligheten hans har nå bare verdi 750.000 kr. Hva vil skje da med tanke på banken? Banken mangler sikkerhet for 250.000 kr nå.
- Vil banken ikke gjøre noe så lenge de kan betale for seg?
- Vil banken kreve sikkerhet for de 250.000 i form av kausjonist, pant i annen eiendom, eller innløsing av den delen av overkredet sikkerhet - altså 250.000 ?
Eller finnes det andre alternativer?
Tilbake til sveitserfranc og de valutalånene, så virker det som om det kun er alternativ 2 som gjelder. Der virker det som om det er beinharde og absolutte krav fra bankene.
Nå har jeg det komfortabelt med en gjeldsgrad på 39% i forhold til takst. Men undres fordi jeg har diskutert dette med andre som sitter med mye lån, og faktisk vurderer hytte.
Svar:
Hei!
Jeg har noen venner som jobber i finansnæringen, og har diskutert noe av det samme med dem. Spørsmålet jeg stilte dem var mer relatert til oljekrisen, som vi merker spesielt mye av i Stavanger regionen. Jeg spurte hvordan bankene jobbet nå som svært mange begynner å miste jobbene - er de helt hjerteråe (aka krever tvangssalg e.l), og fikk til svar at tvangssalg var aller siste utvei.
Bankene er alltid interesserte i å beholde deg som kunde, og er villige til å jobbe med deg så godt som mulig.
Det stilles strenge kravene ved opptak av boliglån, nettopp for å sikre at lånet kan betjenes gitt økonomiske svingninger. EK-krav stilles for å begrense effekten av renteendringer.
I ditt eksempel med 25% generell prisnedgang, vil ikke boligeier være interessert i å få ny verdivurdering. Har heller aldri hørt at bank krever noe sånt.
Så lenge lånet nedbetales er han lykkelig "gissel i egen bolig"; får neppe noe nytt boliglån siden EK er tapt.
Vilkår til valutalån er sikkert noe helt annet. Risikoen til betalingsevne vil være mye større som følge av svingninger. Vil tro banker har løpende EK-krav der. Siden du kan tape alt "over natta", i motsetning til boligen, som står for alltid...
Når boligboblen sprekker, tror jeg ikke bankene kommer til å gjøre så mye annerledes enn i dag - med unntak av at de kan få instruks fra regjeringen om enda strengere egenkapitalkrav på nye lån.
De som vil tape på dette er de som sitter på en bolig nr 2, når de ikke lenger klarer å betjene lånet på både bolig nr 1 og bolig nr 2 (samt kanskje hyttelån og billån i tillegg).
Dette vil jo såklart avhenge av hvor raskt bankene må sette opp boliglånsrenten, og hvor mye.
Det viktigste for "alle" som ikke kommer til å klare økt rente, er jo at de tar kontakt med banken og kommer frem til en avtale som gjør det mer levelig, men de må nok kutte en del i sitt daglige forbruk (luksusvarer som Elektronikk, godteri, feriereiser etc.) i alle fall.
De som vil bli verst rammet er jo de som har dratt på seg høy kredittkortgjeld/forbrukslån i tillegg til boliglån/billån.
Man trenger jo ikke å se lenger tilbake i tid enn til Norge i perioden 1988-1993 da det forrige boligkrakket skjedde. Selv var jeg på den tiden ikke gammel nok til å huske hva som skjedde, men det finnes helt sikkert nok av de som husker den tidsperioden her inne.
Ser man på SSB.no's statistikk over gjennomsnittlig nominell utlånsrente i det tidsrommet, var den oppe i ca 17% på det høyeste. (Tilsvarer omtrent 5-6 ganger dagens beste rente.)
Jeg er nok ikke helt enige med dere angående NAS. Denne har jeg som hovedcase sammen med Statoil bear.
Det er etter min mening ikke så veldig risky å ta en kort gevinst i NAS om den faller ned mot 200,- NOK.
Selv nå er den grei, for løsningen er trolig rett rundt hjørnet.
NAS sitter med EK på over 12 mrd, så noen konkurs i ASA er ikke et sansynlig scenario. Ingen tror vel at Kjos og Kise slår disse konk, ettersom det er datterselskapet som bør slås konk for å nullstille alle pilotavtalene. Det er mer trolig enn at ASA skulle bære overende.
Det er bare å notere seg kursene nå, og se fasiten om kort tid.
Det vil uansett være like mange meninger om dette som antall personer som vurderer det. Men jeg mener at dette er så objektivt som det kan bli. En må vokte seg for å forelske seg i en aksje, og det har ikke jeg gjort. Men hvorfor ikke ta litt fortjeneste på svingingene?
De som er bra interessert i dette kan se litt på teknisk analyse, den sier en hel del om hvor en bør gå inn og ut basert på trendkanaler, formasjoner, glidende gjennomsnitter, og ikke minst RSI.
Derivater er ikke så skumle som en skulle tro, men kan være litt surt å se pengene krympe om en bommer. Derivater er ikke for nybegynnere, det er vi enige om.
Ang fond så synes jeg personlig det er litt sent å gå inn i det nå. Føler at Oslo Børs er overmoden for korreksjoner.
At vi er over 600 poeng samtidig som oljen har halvvert seg er ikke noe noen for 1 år siden hadde trodd. Det strider mot all logikk, og er helt unaturlig.
Hadde heller sotte i cash enn å gå inn i fond nå. Som mange sier så holdes pasienten i Europa, Japan og dels Kina i kunstig koma med seddelpressen nå (ikke Kina). Kina har en gjeldsboble som kan få uante konsekvenser.
Så fond virker litt ulogisk for meg nå i allefall, blir som å kjøpe på toppen tenker jeg.



Alternativ 2 er som følger: