Spørsmål:
Bakgrunn:
Sist vinter og vår stod det en hyggelig mann på min alder (36) ved Meny
butikken her jeg bor. Han drev å solgte på bladet Folk er folk. Han var
alltid smilende, og aldri påtrengende.
Jeg gikk forbi han daglig i ukesvis, kanskje månedsvis - kjøpte aldri et
blad. Men jeg kjente jeg likte hans personlighet pga alltid smilende og
blid. En dag i april 2014 spurte jeg om han hadde lyst å male garasjen
min mot timeslønn. Han fikk stjerner i øynene og lurte på når han kunne
få starte. Vi ble enig om at han skulle komme neste dag. Han fikk 150,-
pr time av meg svart.. Følte at
jeg kunne stå inne for den betalingen da det er grei betaling å få i
lomma uten å skatte eller noe mer av det. Ikke akord, men time for time.
Nå begynte ballen å rulle. Ene naboen etter den andre ville ha hans
tjenester. Bare svart arbeid, men han tjente over 100.000 kr på en
sommer med maling. Dette er mye penger, og ikke bra. La oss ikke
diskutere det.
Denne sesongen har jeg tenkt på å gjøre dette mer hvitt.
Da finnes det to alternativer: 1. Han og huseier gjør opp med å fylle
ut skjema på skatteetaten, og huseier betaler skatten inn via konto og
kid (alt er enkelt og elektronisk). 2. Jeg leier han ut via mitt ENK
firma.
Alternativ 1 er greit, og kanskje det beste. Noen tanker om det?
Alternativ 2 er grunnen til denne tråden. Han må nok prise seg lavt, og
helt ned i minstelønn som jeg har funnet ut er ca 164 kr. Hva bør en da
regne inn av kostnader, og hva er lovpliktige kostnader
(arbeidsgiveravgift, forsikring, oppl/utviklingsfond, pensjon) ?
La oss si at han skal ha 164 kr pr time, så kommer det vel 15%
arbeidsgiveravgift på dette som da gjør at vi er oppe i 188,60 pr time.
Spørsmålet er hva som konkret kommer videre av kostnader her?
Hva må jeg regne som pris ut mot kunde før moms?
Jeg skal ikke tjene noe på dette, men gjør det av genuin interesse for å
hjelpe en som jeg har blitt glad i som venn, som har 2 småjenter hjemme
og en kone jeg har hilst på. De har vert her hos meg og mine venner på
grilling osv. I Romania har han et hundre år gammelt trekkfult hus,
jordgulv. I Norge bor han i bilen sin på en madrass og spiser lite. Ofte
kommer han på tom mage for å spare til sin familie hjemme. Vil prøve å
få dette i ordnede former, for Ola Dunk har blitt så lat og rik at de
ikke maler lengre. Derved er markedet her stort.
Håper på innspill og en kalkyle på timeslønn med minstesatser.
Svar:
Jeg ville gått for den enkleste løsningen som er at han og huseier
ordner betaling av skatt seg imellom, forutsatt at du ikke formidler
oppdrag for han. Dersom han selv får seg en kundeportefølje som kan gi
nummeret hans til bekjente burde det fungere fint. Du kan eventuelt vise
han hvordan skatten skal innbetales og rapporteres, så har du
ihvertfall "gjort ditt" for at skatt betales. Ved en slik løsning
slipper du det merarbeidet det vil utgjøre å han han som ansatt i ENK,
samtidig som du slipper risikoen. Dersom han er uheldig å skader
eiendommen han jobber på, så er det du som er økonomisk og juridisk
ansvarlig siden det er ditt ENK. Det virker lite logisk å ta på seg en
slik risiko så lenge du ikke har økonomiske interesser i tjenesten han
formidler.
Alternativet er som du nevner å ansatte han i ENK ditt, og da må du
medregne feriepenger (12,3%), arbeidsgiveravgift (14%) og pensjon (2%)
så vidt jeg husker. En enkel kalkyle på de faste kostnadene vil da bli
164 kr x 1,123 x 1,14 x 1,02 = 214 kr pr time. I tillegg til dette må du
for hver jobb beregne materialbruk som fordeles ut over budsjettert
timeforbruk på det enkelt prosjekt, og samtidig legge på litt overhead
da du trolig vil bomme enkelt ganger. Samtidig ville jeg lagt på en
kostnad tilknyttet ditt administrative arbeid tilknyttet ansettelsen
(føring, budsjettering...) da alternativet er at du bruker denne tiden
på annen inntektsgivende aktivitet.
Kalkylen vil da bli 214 kr + budsjetterte kostnader tilknyttet ditt
arbeid (totale timekostnader for deg fordelt på antall timer du
forventer han vil jobbe i løpet av et år) = faste kostnader som er
utgangspunktet for fakturering. Deretter legger du på budsjetterte
materialkostnader fordelt på budsjetterte timer pr. prosjekt, og dette
er å anse som oppdragsvariable kostnader. Da jeg regner med at du
allerede er MVA-pliktig må du i tillegg legge på 25% mva på endelig
timesats som faktureres kunder.
Resultatet skal da bli at han får utbetalt 164 kr i timelønn + feriepenger + pensjon, og aktiviteten går i null.
Jeg ville vært forsiktig med å videreformidle oppdrag til
rumeneren, så lenge du ikke blir forsikret av oppdragsgiver om at han
skal betale skatt av oppgjøret. Dersom Skatteetaten finner ut at
rumeneren og dine bekjente driver med svart arbeid, vil det nok komme
frem at det er du som driver å formidler oppdrag for han. Så lenge du
hverken har kostnader eller inntekter tilknyttet denne formidlingen, vil
det nok kun være utetisk skattemessig. Dersom du derimot ordner
maling/utstyr for han mot at han betaler denne kostnaden til deg fra
oppgjøret (selv om du ikke tjener noe på det), så vil dere sammen
oppfylle selskapsloven §1-1 (1) som vil si at dere er å anse som et
ansvarlig selskap som unndrar skatt gjennom svart arbeid. Sistnevnte er
lite heldig, så ville unngått det
Sjekk imidlertid om du oppfyller kriteriene for å være pliktig til å ha pensjon for dine ansatte: https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Registrere/Forsikring-og-pensjon/Hva-er-Obligatorisk-tjenestepensjon/
Spørsmål:
Er det noe grense på hvor mye du kan motta fra Western Union før
skattemyndighetene får beskjed om det og at det eventuellt kan gå ut
over NAV stønad?
Leste på Svenske forum at det i Sverige kanskje var grense på 50.000 SEK?
Tenkte å motta kanskje 10.000 NOK, går vel greit eller?
Svar:
Litt usikker på hvilken rapporteringsplikt Western Union og andre
slike selskaper har, men for banker er de rapporteringspliktig ved
transaksjoner som overstiger 10.000 NOK (i praksis 9.999 NOK) - beløp
som overstiger denne verdien skal rapporteres inn til
ligningsmyndigheter, enten de nå blir tatt ut av, eller satt inn på
konto.
Det varierer litt når det gjelder praksis på disse feltene - såfremt
kontoene (dersom det er snakk om overføring til / fra konto) tilhører
samme juridiske entitet, så blir det gjerne ikke rapportert inn, samme
for mange mindre overføringer til / fra firma (igjen, overføringer
mellom konti) - dog, om det er snakk om kontanter enten inn eller ut, så
er rapporteringsplikten straks strengere (dette for lettere å kunne
fange opp illegale pengetransaksjoner).
Som sagt, jeg vet ikke om WU o.l. er underlagt samme type
rapproteringsplikt (kunne ikke finne noe info om akkurat det i de
dokumentene jeg fant), men jeg vil tro at det er sannsynlig, ettersom WU
og tilsvarende tjenester blir sett på som muligheter for hvitvasking.
Tipset blir derfor å evt. dele opp summen i et par mindre beløp, ca.
5000 pr. gang, om det er mulig. Det vil gjøre det mindre sannsynlig at
du får problemer.
Hvis så, burde ikke vi some betaler cash slippe å betale di x% som kortselvskapene tar? (F.eks. at det ble x% rabatt ekstra på alt som betales med cash, i og med at % kortselskapene tar er lagt på prisen på produkente)
Svar:
Nope. Det koster å behandle cash og. Butikker generelt har ikke mulighet eller ønske om å holde på store mengder cash, og må derfor på en eller annen måte få disse pengene til en bank (store cash-beholdninger er en uting).
Man kan så klart gå i banken og sette inn penger, men det er ikke alle butikker som har mulighet til å besøke en bank i åpningstiden - altså må noen gjerne gjøre dette som en ekstratjeneste for eierne, om det nå er på fritid, eller som noe som gjøres i løpet av en arbeidsdag (da denne personen da vil være ute av stand til å gjøre andre ting). Det koster også ekstra med ekstra bilag og kvitteringer og slikt, og det skaper mer arbeid for regnskapsførere.
Bruker man nattsafe, så er det også en tjeneste man må betale for.
I tillegg koster det penger å veksle penger (større sedler er lite anvendelige i butikksammenheng), det koster penger med å ha høyere sikkerhet om man har større mengder kontanter i lokalet (derfor mange dagligvarebutikker nå ikke har vanlige kasser, men deponeringskasser som de ansatte ikke har direkte tilgang til, og som kan stenges helt med et tastetrykk - som også koster penger).
Faktisk er nok kortgebyrene lavere enn kostnadene for å behandle cash.
Jeg vet at jeg egentlig ikke kan fordra kontant betaling i mitt firma - det skaper merarbeid, og det gjør at beløpene er mer eller mindre ubrukelige til jeg får satt dem inn på konto.
Om man har fornuftige kort, så koster det ingenting for deg som bruker å betale med kort.
Når det er sagt, prosentandelen kan variere, og er ikke som regel begrenset til et maksbeløp. (Dette kan selvsagt variere).
I tillegg vil man som regel ha forskjellige prosentandeler etter hvor høy omsetning man har - har man høy omsetning, så går prosentandelen ned, og kan være så lav som 0.75% - 1% i enkelte tilfeller.
Prosentandelen er gjerne også kun gjeldende dersom man betaler med kredittkort - betaler man med vanlig bankkort vil det som regel være faste gebyrer å betale, og disse er som oftest svært lave (gitt at man har en vanlig bankterminal) - man betaler etableringskostnad og månedlig abonnement for å ha terminalen, men utover det er gebyrene små - butikken vil nok likevel ikke ha noen fortjeneste på en kortbetaling på 1 krone - du må huske at kortgebyret bare er en bitteliten kostnad for å holde butikken åpen. Strøm, lønn, husleie mm. går også inn i den store sammenhengen.
Husk også at store butikker kan ha forhandlet bedre avtaler en 2% kanskje langt under 1% da de har transaksjoner for millioner iløpet av et år.
Små butikker har somregel 2.5%, selv hadde vi ikke kredittkort i butikken jeg drev da sendte vi folk bort til nabosenteret for å ta ut penger istede i minibank.
Vi tok kun BankAxcept og Cash. Men for vår del krevde det en kjøretur på rundt 30 minutter hver vei for å levere inn disse kontantene i nattsafe. Så det er 1 time kjøring, som korter da ~230kr timen kanskje 4-5 ganger i mnd. Så ble fort "dyrt" det også.
For ikke å snakke om forsikring av kontantoppgjør og annet, om man f.eks. har en safe / hvelv og benytter dette (ikke har mulighet til å ta oppgjør til bank hver dag, f.eks.). Når det blir snakk om noen hundre tusen i safen, så er det greit å ha litt forsikring om man skulle bli ranet. Og før noen sier at det ikke er snakk om så mye penger... jobber man i utelivsbransjen, så er det slett ikke uvanlig at man har 2-300k eller mer i safen på bakrommet. Dette pga. at driftsrutinene gjerne er at man har flere kasser i løpet av mange skift, og dermed har ukentlig eller månedlig oppgjørsrapport / sammenstilling.