Loewernstern snakker

Spørsmål:

 Etter å ha fått besøk av en innleid TV-inspektør fra NRK for omtrent et år siden, ble jeg også en av de få som ble skrevet opp på NRK sin faktureringsliste. Jeg visste ikke hvem det var, og lot fyren som heldigvis i motsetning til det mange andre har skildret her, var ganske hyggelig, få se at jeg hadde en TV. Alt dette er i og for seg greit, men i det mange mener er bra og riktig synes jeg som den andre halvparten at jeg selv dreit meg ut. Fair enough.

 Jeg betalte lisenspengene det første året, da jeg hadde greit med penger og ikke tenkte noe over det. I dag er jeg fortsatt student, og det eneste jeg bruker Getboxen til er internett og PlayStation, muligens litt YouTube og BBC Brit. Jeg har med andre ord ikke tid til å se på TV, og jeg har heller ingen interesse av det. Med grunnlag i dette søkte jeg gjennom forumet her, og fant en håndfull tråder angående NRK-lisens og studerte dem nøye.

Dette fordi jeg hadde fått kringkastingsavgift nr. 2 i postkassa i januar / februar i år. Etter mailutveksling viser det seg at de nå har oppjustert kravet mitt til 1610 kroner - altså 110 kroner mer enn det opprinnelige kravet i og med at jeg ikke har betalt NRK-lisensen på en stund.

Kan de gjøre dette? Er det min skyld at jeg ikke visste at man måtte hoppe av betalingstoget før det la ut på en ny reise? Hvilke "smutthull" eller gode argumenter kan jeg bruke i mot og hvaslags kort kan jeg spille nå? Siste utvei blir jo å betale den stive prisen, for meg som fortsatt er student, men er av prinsipp mot systemet da man ikke kan velge om å abonnere på kanalen og jeg heller ikke bruker den for øyeblikket.

Svar:

Hei, Ettersom du sendte inn oppsigelsen din 10. februar og fakturaen du har mottatt dekker perioden 1. januar til 30. juni var du nok for sent ute med din oppsigelse i denne omgang.

 Antar at du vil måtte betale denne, men du vil da ikke motta flere fakturaer fra nå av.

 Du kan ikke nekte for at statlige selskaper har ganske mange goder som private aktører bare kan drømme om.

 - For få år siden klarte forbrukerrådet å få til felles oppsigelsestid i diverse bransjer (TV, Internett etc) slik at de fleste idag (finnes fortsatt noen få unntak) har ut denne måneden + neste måned. Merkelig hvordan et statlig organ som Forbrukerombudet syns 3 mnd var for mye, selv om NRK-lisensen kan ha 6 mnd oppsigelsestid..

- Purregebyr fra statlige selskaper (Lånekassen, NRK, Årsavgift, restskatt, etc etc) er alle høyere enn hva private kan kreve (fordi staten setter begrensinger på alle enn seg selv).

 - Etc etc

 Om man vil se litt større på det, kan private aktører, nettverk og NGOs gjøre ting stater ikke kan, som eventuelt gjør at staten blir mer eller mindre tvunget til å ta stilling til eller føye seg etter de voldsomme endringene til grupper og enkeltpersoner. I denne forbindelse en folkeaksjon for frivillig abonnementsløsning på NRK, som ikke ville vært annet enn det mest logiske og praktisk beste alternativet, på lik linje med HBO og Netflix sine løsninger.

Eg trenger å rehabilitere pipa mi (sette ned stålrøyr for å koble på ovnen inni den nåværende pipa), og har fått fleire tilbud frå forskjellige håndverkerar. Nokon virker veldig seriøse, nokon tar høgare pris enn andre, andre har litt dårlig tid på befaring. Det eg tenker på er korleis eg best mulig kan sikre meg at håndverkeren gjør ein best mulig jobb. Eg veit det er ikkje alle mesterar som registrerer seg i Mesterregisteret (Eller noko slikt), fordi det koster eindel penger.

 Er det andre måter å sjekke kvalifikasjoner på? Korleis sjekker eg at firmaet/enkeltmannsforetaket betaler moms? Eg tenker eg skal sjekke ut referanser på Facebook og via venner og kjente, er det andre lure måter ? 

Om du ønsker å pusse opp boligen, så må du ofte ta opp et oppussingslån.

 Svar:

 Det beste er vel å høre med venner, kolleger og kjente om de har erfaring med noen, eventuelt kjenner noen. Om du får noen via slike kanaler vil også håndverkeren få litt ekstra prestisje i arbeidet noe som (kanskje) gjør jobben som blir utført mer nøysomt utført. Det skader heller ikke å bruke finn.no småjobb-side.

Da kan det hende du får en godt erfaren pensjonert fagmann på besøk. Polakker er heller ikke å undervurdere, min erfaring er at de gjør minst en like god jobb som andre fagfolk, men at kommunikasjonen kan være noe utfordrende. Det er heller ikke ditt ansvar at firmaet betaler skatt eller moms. Men du kan sjekke via organisasjonsnummeret på Brønnøysund om de er registrert i MVA-registeret (i tilfelle du vil ha fradraget selv).

Hei Min "spesialitet" er pc, fiksing av pc. Har erfaring med bytte av diverse på iphone også men liker ikke å tukle så mye med andres telefoner da delene er små og skjøre. PC fiksing er noe folk forventer skal være gratis, pc fiksere/jeg har ikke samme respekten som hobby mekanikere der det er forventet at betaling skal fremkomme, jeg syntes det kan være vanskelig og si en pris.

 Jeg sjekket 5 verksteder, 3 kamerater prøvde og skru på bilen. Den måtte ha 4 nye skiver, 8 nye klosser, 2 nye calipere, 1 nytt AGR filter og 4 glødeplugger. Kameratene mine ga opp bytte av caliper bak da den ikke har hvert tatt av siden 2006. Måtte også ha nye vinterdekk på begge bilene og den andre bilen måtte ha ny dynamo og strammehjul, der også gikk det ca 2000kr bare for å finne ut av hva feilen var. (Jepp, snakk om og være uheldig.)

 Har virkelig prøvd det jeg kan for å komme billigst mulig ut av situasjonen. Har også handlet delene på skruvat. Jeg er som sagt en som prøver å finne de aller aller billigste metodene/produktene, men noen ganger så blir det dyrt. Mitt problem er ikke dyre kjøp, men mengden og uoversikten over alle små kjøp.

Kostnadene

Jeg orker ikke egentlig å tenke på hvor mye penger bil har kostet meg opp gjennom årene. Når jeg ser Luksusfellen kjøre slike:"Dette har bilhobbyen din kostet deg"-programmer, så blir jeg rett og slett uvel og må skru av. Håper virkelig ikke at kona sitter ved siden av og ber om at vi skal utarbeide et liknende regnskap...

Men nå skal jeg begynne å ta buss til jobb og selge bilen. Da skal det nok gå litt bedre med økonomien håper jeg. :)

Man kan ofte finne en del gode kilder til ekstrainntekt når man bor i Norge. I denne artikkelen skal jeg gå gjennom noen av de variantene som kan gjøre at du tjener en del penger før eller etter ordinær arbeidstid.

 Jeg har nokså lav inntekt, men gjør en del småjobber på si. Da bruker du ikke penger, da du er sysselsatt med noe - og du tjener fine skattefrie kronarser på toppen av det hele. Bor du nær en storby er det ganske enkelt. Kan gi deg noen tips på veien.

 - Finn Småjobber. Her gjelder det å være aktiv, som regel er polakkene kjappe som fy. Men står det mellom deg og en polakk, faller ofte jobben på deg - fordi du sannsynligvis er bedre i å snakke/kommunisere. Det er min erfaring. Via denne portalen har jeg passet på en hundegård med 30 bikkjer, en søt liten kattepus, jeg har flytta på søppel, frakta møbler, montert møbler, vært privatlærer, rettskrevet oppgaver for studenter og panta flasker for å nevne noe. Er man ivrig og "på" kan man tjene store penger her. Men det tar tid å hele tiden følge med på finn.no.

 - Kompiskjøring. Kjør venner, kjente og fulle folk til og fra fest. Dritings folk tipser også mer. Nå er det på sett å vis lovlig også. Etter "Haxi-saken". - Følg med på finn.no sitt bruktmarked. Ofte har folk behov for raske penger, mye som blir lagt ut med en gang er også av og til (en sjelden gang) ganske underpriset. En gang kjøpte jeg en tablet for 800 kr som jeg videresolgte to uker senere for 2400. Da er det verd at jeg kjørte 5 mil hver vei for å kjøpe det.

 Absolutt! Kan lett tjene noen ekstra tusen i måneded på si. Å kjøre taxi hele helgene kan fort være en gullgruve. Hvis du er litt teknisk kan du reparere forskjellig utstyr for venner og bekjente. Hvis du ikke kan, lær deg å reparere iPhoner.

 Folk knuser _alltid_ skjermene, igjen og igjen. Sjekk ut www.ifixit.com og se om det er noe for deg. Etter å ha gjort det 4-5 ganger, så sitter det i fingrene. Dog så vil du trenge litt egenkapital for å lage deg et lite lager med deler. Skjermene til de nyeste iPhone modellene er per dags dato ganske dyre. Mye på aliexpress kan du bare importere og selge med litt gevinst på finn.no. Gjerne ting som folk trenger med engang, og ikke orker å vente med at det sendes fra Kina.

 Du skriver også at du måtte betale 30k i verkstedregning. Rekner med at du sjekket med andre verksted får du valgte dette? Alt etter hva som er feil med bilen, så er mye veldig lett å fikse selv. Ligger guider på nettet og drøssevis av videoer på youtube. Forum der folk hjelper deg, uansett hvor lite du kan. Kjøp delene på www.bildeler.no eller www.skruvat.no. Har du ikke verktøy så har du gjerne en kompis som har?

Veldig mange av oss ønsker å begynne å spare penger. Det å se alle pengene forsvinner hver eneste måned i faste utgifter vil etter hvert begynne å bli svært deprimerende, noe som kan gå ut over både samboerskap og andre relasjoner. Men er det egentlig så vanskelig å bygge opp en liten "buffer" på sparekontoen? Hvor mye skal egentlig til?

 Jeg er utdannet økonom og kan svare godt på det spørsmålet.
 Hva tjener dere i mnd? Hva er netto utbetalt hos begge? Hva koster huset ? Eier eller leier dere? Det er komplett umulig for meg å forstå at dere ikke skal klare å legge opp buffer.

 Når jeg hører om biler med 30k utgifter, snus, burgere, og røyk, og adams matkasse på toppen, ja da faller jeg av lasset. Da sier det meg at her er MYE å ta fatt i, diverre! UANSETT hva slags økonomi du har - har du mulighet til å bygge deg opp en buffer. U-A-N-S-E-T-T. Selv en sosialmottaker har mulighet til det.

Det gjelder enkelt å greit bare å leve 10% under evne, istedenfor å leve fra hånd til munn. Det er lekende lett. For meg personlig er tallene du skriver utrolig høye - sammenliknet med min økonomi. Jeg får dagpenger fra NAV, ca 12 000 pr mnd. Det skal gå til husleie, bil og alt av utgifter som forsikring, mobil osv. Selv jeg klarer å sette av penger til en buffer.

Noe som er greit å ha, da jeg f.eks. sist mnd hadde 3000 i tannlegeutgifter som kom litt brått på. Kredittkort som buffer er bare dumt. Bare det at du skriver at dere har bestilt matkasse for å hindre impulskjøp i butikken er varsko her et signal på at dere (kanskje) ikke er helt økonomiske. Matkasser er dyre og unødvendige syns jeg. Mitt tips til dere er å sette opp flere kontoer, der f.eks. en konto er øremerket bil, en annen er øremerket mat. Når jeg hadde samboer hadde vi et felles matkort der begge satte inn 2500 hver pr mnd. 5000 totalt, så når vi handlet brukte vi kun det kortet - og ble det noe til overs på slutten av måneden gikk vi gjerne ut å spise eller noe annet kjekt. Det fungerte veldig greit, da begge tenkte på den andre part når vi handlet.

 All inntekt på en egen konto - deretter faste autotrekk til diverse kontoer. Da går du aldri i null på slutten av måneden. Det er iallefall mitt råd til dere. :) Selv har jeg 12k, der 5k går til bolig, 1k til forsikringer, 1k, til buffer, 2k til mat, 2k til bilen - 1k til diverse. Easy peacy! ^^

Hei Trenger noen tips fra dere som driver denne bloggen. Ser at dere skriver en god del om forbrukslån, kredittkort og privatøkonomi, så tenkte at dere kanskje kunne hjelpe meg litt!

 Jeg har ikke hatt noen mulighet oppigjennom livet og spart så mye penger, og jeg har som regel hvert veldig uheldig mtp bilreparasjoner og andre utgifter. Har også hatt en mor som tok alle mine konfirmasjons penger som var til bolig etc så dere skjønner greia.

 Jeg er også en person som er fornøyd med hus,bil og kone. Og trenger egentlig ingen rikdom utover det, såfremt jeg ikke vinner penger. :wink: Nå har jeg endelig fått bolig, 2 biler fast jobb og samboer med fast jobb. Ting går greit men sliter med og opprettholde en buffer. Istedenfor sparing så har vi et kredittkort. Eller det vil si: vi har flere kredittkort.   Så uten og dømme meg for å være dum når det kommer til penger så lever jeg på kreditt som buffer.

Jeg er ellers flink med penger og har full kontroll på alle utgifter. Går igjennom hele økonomien nesten månedlig og sparer 50 lapper som jeg kan, feks si opp netflix de mnd jeg ikke trenger det etc. Men vi er for glad i og heller ta en burger enn og legge de til sparing på buffer. Vi har et mastercard på 30.000 som er vår buffer.

 Vi betaler inn 2.250kr i mnd så lenge den er i minus, 350kr er minimumbeløp. Når den er i 0 så bruker vi den ikke såfremt ikke vi må på verksted eller kjøleskap etc går. Vi har ingenting annet på avbetaling eller noe annen gjeld utenom huset. Spørsmålet her er jo egentlig: Er det så galt og ha et mastercard på 30.000-50.000 som en trygg buffer? Burde jeg finne en annen "buffer" enn kredittkort eller kan det være en rimelig løsning?

Hvordan kan jeg gjøre bruken av mastercard billigst mulig? Etter og ha prøvd flere så har jeg endt opp med Santander sitt på 17% rente. Noen tips? :)

Svar:

 "Er det så galt og ha et mastercard på 30.000-50.000 som en trygg buffer?"
Såklart er det idiotisk, du betaler mye mer enn 30k tilbake hvis du lar det gå til renter. Slik jeg tolker det er dette mer regel enn unntak.

Grunnen til at du ikke klarer å spare opp buffer er fordi du spiser for mye burger og betaler renter på det.

Hvis du ikke har mer selvkontroll enn som så er det bare å klippe kredittkortet så tar det ikke lang tid før bufferen er oppspart.
Ser for øvrig ut som skandiabanken sitt kredittkort har 15% rente, litt usikker på om du er ute etter gode råd eller kredittkortet med lavest rente fordi du skal fortsette å bruke penger som en tulling. Har du lyst til å spare så slutter du å kaste bort penger på unødvendige renter på mastercardet.

 I løpet av et år vil du da ha bufferen du snakker om. Gjennomgå forsikringer. Bruker dere så mange km som dere betaler for bilforsikringen?

Bruk Finansduden.no. Kan være mange tusener å spare. Legg gjerne ut alle forsikringene deres på anbud. Kan ta en time eller to, men besparelsen kan være stor. Du er en pirat. Du trenger ikke Netflix. Last ned Popcorn Time. Begrens burgere til et minimum. Kjøp aldri ting på bensinstasjon. Det er å kaste bort penger.

Hei Trenger noen tips fra dere som driver denne bloggen. Ser at dere skriver en god del om forbrukslån, kredittkort og privatøkonomi, så tenkte at dere kanskje kunne hjelpe meg litt!

 Jeg har ikke hatt noen mulighet oppigjennom livet og spart så mye penger, og jeg har som regel hvert veldig uheldig mtp bilreparasjoner og andre utgifter. Har også hatt en mor som tok alle mine konfirmasjons penger som var til bolig etc så dere skjønner greia.

 Jeg er også en person som er fornøyd med hus,bil og kone. Og trenger egentlig ingen rikdom utover det, såfremt jeg ikke vinner penger. :wink: Nå har jeg endelig fått bolig, 2 biler fast jobb og samboer med fast jobb. Ting går greit men sliter med og opprettholde en buffer. Istedenfor sparing så har vi et kredittkort. Eller det vil si: vi har flere kredittkort.   Så uten og dømme meg for å være dum når det kommer til penger så lever jeg på kreditt som buffer.

Jeg er ellers flink med penger og har full kontroll på alle utgifter. Går igjennom hele økonomien nesten månedlig og sparer 50 lapper som jeg kan, feks si opp netflix de mnd jeg ikke trenger det etc. Men vi er for glad i og heller ta en burger enn og legge de til sparing på buffer. Vi har et mastercard på 30.000 som er vår buffer.

 Vi betaler inn 2.250kr i mnd så lenge den er i minus, 350kr er minimumbeløp. Når den er i 0 så bruker vi den ikke såfremt ikke vi må på verksted eller kjøleskap etc går. Vi har ingenting annet på avbetaling eller noe annen gjeld utenom huset. Spørsmålet her er jo egentlig: Er det så galt og ha et mastercard på 30.000-50.000 som en trygg buffer? Burde jeg finne en annen "buffer" enn kredittkort eller kan det være en rimelig løsning?

Hvordan kan jeg gjøre bruken av mastercard billigst mulig? Etter og ha prøvd flere så har jeg endt opp med Santander sitt på 17% rente. Noen tips? :)

Svar:

 "Er det så galt og ha et mastercard på 30.000-50.000 som en trygg buffer?"
Såklart er det idiotisk, du betaler mye mer enn 30k tilbake hvis du lar det gå til renter. Slik jeg tolker det er dette mer regel enn unntak.

Grunnen til at du ikke klarer å spare opp buffer er fordi du spiser for mye burger og betaler renter på det.

Hvis du ikke har mer selvkontroll enn som så er det bare å klippe kredittkortet så tar det ikke lang tid før bufferen er oppspart.
Ser for øvrig ut som skandiabanken sitt kredittkort har 15% rente, litt usikker på om du er ute etter gode råd eller kredittkortet med lavest rente fordi du skal fortsette å bruke penger som en tulling. Har du lyst til å spare så slutter du å kaste bort penger på unødvendige renter på mastercardet.

 I løpet av et år vil du da ha bufferen du snakker om. Gjennomgå forsikringer. Bruker dere så mange km som dere betaler for bilforsikringen?

Bruk finansportalen.no. Kan være mange tusener å spare. Legg gjerne ut alle forsikringene deres på anbud. Kan ta en time eller to, men besparelsen kan være stor. Du er en pirat. Du trenger ikke Netflix. Last ned Popcorn Time. Begrens burgere til et minimum. Kjøp aldri ting på bensinstasjon. Det er å kaste bort penger.

Først: Jeg er fullt klar over at det Telenor tilbyr er CanalDigital-pakker. Det er ikke det dette handler om. Jeg har idag fiber fra Telenor og TVsignaler fra RiksTV. Men er ikke helt fornøyd med løsningene RiksTV har.

 Derfor funderer jeg på å bytte fra RiksTV til Telenor sin pakkeløsning fra CanalDigital. Er det noen her som benytter seg av den løsninga og kan fortelle litt om fordeler og ulemper? Det er ikke stort annet enn positivt å høre fra "kunderådgiverne" hos Telenor - derfor må jeg spørre brukerne. 

Svar:

 Det er faktisk mulig å høre om de svake sidene ved T-We-løsningen også, det kommer bare an på hvem man treffer på tråden der inne :wink: Totalt så er det en god løsning, dog det reageres på at grunnpakken i en del tilfeller er for stor (35+15 kanaler), og ellers noe ustabilitet rundt funksjonene start forfra, ukesarkiv og tv-arkiv.

Appen som er i dag er heller ikke verdens mest stabile, men det kommer ny løsning på den fronten etterhvert. Telenor har hatt noen problemer rundt utsending av utstyr og innimellom feilslag fra CDK til Telenor sitt system, men dette er bare en brøkdel av totalmengden. Ser også at enkelte kunder rapporterer om "ingen rettigheter" - men dette fikser de ganske lett ved Telenors fibertekniske avdeling.

 Telenor har fine priser på dekodere nå ut året, det må vel telles som positivt? Ellers så har de ikke samme "pakkeløsning" som CDK, men Telenor skal jo heller ikke konkurrere med sitt datterselskap, det er sikkert årsaken til prisforskjellene. Telenor er jo kjent for å være dyrere enn de fleste, men hvis man ser på hvilke tilleggstjenester man får med så er det også mer enn de fleste tilbyr. Som TommyWelle nevner så er dekoderne top noch, stabile og gode, lite feilslag der. På T-We-Boxen kan du ta opp på 3 kanaler samtidig som du ser på en 4.kanal, du kan samtidig strømme en kanal til T-We See-appen, du kan også strømme et opptak til en T-We Box Mini samtidig om du vil.

 T-We-Boxen har 8 tunere totalt mens T-We Box Mini har bare 1 tuner. Mini kan du forøvrig også ta opp med, hvis du kobler til en minnepenn eller en ekstern harddisk. Du skal også kunne administrere og se opptak gjort på T-We-Boxen. Det er mulig å koble en Mini-box til en T-We-Box med WiFi-bridge, men dette anbefaler ikke Telenor grunnet at det er for mange faktorer som spiller inn på kvaliteten når signalene skal sendes trådløst. De har forøvrig ålreite priser på kablingstjenester også om dagen - bedre enn en WiFi-bridge

 Og med grunnpakken så får du T-We Plus inkludert, du får et Tidal Basic-abonnement inkludert i tillegg til at prisene på Tidal-abonnement er minimum 50,- billigere i måneden via T-We-abonnementet enn fra Tidal selv(jo større Tidal-abonnement, jo større prisforskjell). Jeg har nevnt det ustabile jeg kommer på i farten - det er sikkert noe mer, men løsningen totalt sett er såpass stabil at det er lite feil ved den - enkelt og greit!

 Og det viktigste: løsningen må passe deg og ditt behov - hvis ikke så blir den automatisk "dårlig"! Må si meg enig i det - vi har også CD i sameiet her, og har lite problemer, for å si det sånn. Du må/bør ha eget utstyr for trådløst og slikt, men modemet slipper alt igjennom (null ruting), så det er null problem å sette opp en ruter på innsiden og få den til å gjøre som du vil.

 TV-biten er som regel uproblematisk - jeg har selv den "dårligste" dekoderen, og den fungerer helt fint for min del (ser ikke så altfor mye på TV) - for 500-1000 ekstra får du nyeste versjon med HD-opptaksmuligheter mm. De 15 gratis-kanalene du kan velge (og bytte om du finner noe som passer bedre senere) er også gull verdt. Som ankepunkt kontra RiksTV kan man jo si at CD ikke tilbyr flere enheter koblet til slik RiksTV gjør - i såfall må du ha mer utstyr, og det fungerer kun i hjemmet (ikke på hytta e.l.)