Hvis du går inn i en rolle som den som fører bruden opp kirkegulvet (noe som tradisjonelt er oppgaven til brudens far) kan du også se på tips til talen som står til brudens far.

Mine tips er:


1. Bruk gjerne litt humor med varm. Fortell gjerne gode historier som er morsomme med ikke pinlige. Fortell historier som illustrerer og sier noe om personligheten.
2. Trekk fram gode minner - men se framover også. Husk at dette er starten på et nytt kapittel mer enn det er slutten på det forrige.
3. Bruk gjerne sitater og ordtak fra andre som kan gi noen visdomsord til ekteparet.
4. Avslutt lykkehilsninger og med en skål for brudeparet.

Når det gjelder penger så blir det mer og mer vanlig at større beløp gis på en konto. Spør brudeparet om de har opprettet en gavekonto. Hvis ikke kan du oppfordre de til å oppette en gave-konto som det informeres om til gjester som ønsker å gi en pengegave. Ikke uvanlig at kontonummer for pengegaver står blant praktisk informasjon eller andre ting som distribueres til gjestene.

Skal det gis en pengegave er det fint å skrive en liten lapp som legges sammen med kortet der det står f.eks. "kr 10 000 er satt inn på brudeparets kontonummer". Pengene legger du inn med forfall på fredagen før bryllupet (hvis det er på en lørdag) evt. mandagen etter.

Når du har skrevet talen - vel, det kommer jo fullstendig an på familien. Om du har en konservativ familie, eller en familie med høy takhøyde så bør talen tilpasses deretter. Nå er det dessuten to familier du må ta hensyn til.

Ting annerledes ut på papiret enn når du sier det høyt. Jeg ville valgt et par stykker som kjenner søsteren din godt (og kanskje mannen hennes?) - der du fremfører talen høyt, for deretter å luke ut småting og unngå mindre flauser.


Ønsker du mer informasjon, så kan du finne det på https://www.kjaptforklart.no/. Dette er en nettside hvor du kan få nyttige tips om alt mulig rart.

Datalagringsdirektivet er i denne anledning svært skremmende...
De aller fleste av oss er enige i at vi ikke vil bli styrt av noen religion, hverken vår stedlige eller Islam med Sharialover. Disse utgjør vel et par prosent (utøvende religiøse) av Norges befolkning totalt så vidt jeg har forstått, men vi aksepterer like fullt å bli styrt av en mye mindre gruppe kalt storkapitalen.
Disse har lobbyister inne i stortinget som har oppgaven å påvirke våre politikere i deres retning hver eneste dag og sammen med våre politikeres nermest religiøse blikk mot Europa er det årsaken til at slike horrible forslag  i det hele tatt kan fremkomme, og er et resultat av, ikke kapitalisme i seg selv, men den fordekte grådighetskultur som eksisterer i samfunnet. Norge betaler i dag mer pr. borger for sin EØS avtale enn noe EU-land betalere for fullt medlemsskap for sine borgere og for hva? det ville være mye billigere å betale trygd til de som eventuelt ble skadelidende ved avskaffelse av avtalen...

Nei, Vidar Sandbeck skrev en sang for mange år siden som het "Valget på Vonheim", Hør den og fortell meg at det har skjedd vesentlige ting i samfunnet de siste ti-år... Nope, det bare utvikler seg i feil retning raskere enn før og Datalagringsdirektivet er et bare av resultatene (som tilfeldigvis fikk nok offentlig oppmerksomhet til ikke å bli gjennomført)!
Svært meget annet glir derimot igjennom ubemerket, spesielt med kostnadene den jevne mann skal betale, eller hvordan føles det dere - Å gjøre hele jobben, men betale ca. 75% av inntjeningen til tredjeperson (i dette tilfellet staten ved direkte og indirekte beskatning og avgifter)?
I lønnsoppgjør etter lønnsopgjør snakkes det kroner og øre mens det eneste som betyr noe er reallønnsvekst for hva hjelper det med 1% lønnsøkning når staten samlet strammer inn med 2%
Alt dette mens det skjer "en glipp" som gjør at landets rikeste kan ta ut oljefondsstørrelser i utbytte uten å måtte delta. Det skal lønne seg å skape arbeidsplasser, klart det, men det argumentet fungerer ikke en gang vikarierende i sammenhengen!

George Bush sa etter 911 "Endelig får vi det verktøyet vi trenger for å overvåke den Amerikanske befølkning", og Europa jobber hardt for å nå målet U.S.A. allerede har oppnådd. Ønsket om avskaffelse av penger er en av målene på veien mot denne oversikt. De vil ved det kun greie å kontrollere den jevne mann, mens storkapitalen kan svindle videre i stor stil som før ved kreativ regnskapsføring og finansakrobatikk.

Jeg engster meg for at nye endringer i negativ retning vil innføres sakte og i små doser for å unngå den negative oppmerksomhet dette direktivet fikk og som heldig vis har medført at ingen med ønske om fortsatt politisk deltagelse vil ta i det.
Det jeg er sikker på er at vi kommer dit. Det handler ikke om politikk i det hele tatt, kun menneskets negative egoisme og den generelle grådighetskultur i samfunnet.

Spørsmål:

Hei!

Etter som jeg er leieboer kan jeg ikke lage hull i veggen, men jeg trenger å trekke en CAT6 kabel fra hjemmesentralen min til stua. Noen tips til hvordan jeg kan legge en kabel langs listen uten å lage noe hull i veggen?

Svar:

Dobbeltsidig tape pleier og å funke hvis du ikke har muligheter for å lime... Jeg bruker dobbeltsidig tape og det fungerer som bare juling.

Alternativ 2 er som følger:

Buet stift er det du burde bruke om det er tapet bak malingen, er det malt rett på mur tåler det mye mer. Slike "kabellister" eller kanaler som vi kaller det på fagspråket pleier å ha lim på baksiden når du kjøper de. Men en risiko for å dra med deg malingen. Så kramper er helt klart det beste forslaget.

Spørsmål:

Vet ikke om det er flere som har merket det, men nå har jeg fått Windows 8.1 installert uten å godta det først..
Synes dette er forferdelig. Kan ikke skjønne at denne såkalte "free" oppgraderingen som såvidt jeg kan se bare utvider Microsoft sine rettigheter til å gjøre inngripen i brukerens filer og informasjon. Jeg ønsker ikke at det jobbes skjult i min Pc eller telefon for å skape verdi for andre interessenter. Det er frekt og nedlatende! Synes nå jeg..

Svar:

Ganske simple greier egentlig. Microsoft gir deg mulighet til å melde deg ut av alt når du installerer Windows. Om du bruker Windows slik det kom fra PC-produsenten din, så må du skylde på PC-produsenten, ikke Windows. Og Windows 8.1 er en viktig oppdatering som fikser både sikkerhetshull, stabilitet og funksjonalitet. Når du lar den bli installert automatisk, ja så blir den det.

Jeg vet ikke helt hva du mener med inngripen i filer og informasjon, men Windows har i hvert fall mange fine knapper du kan deaktivere sånt med. F.eks:
http://www.howtogeek.com/166949/how-to-disable-bing-from-the-windows-8.1-search-engine/

Spørsmål:

Bakgrunn:

Sist vinter og vår stod det en hyggelig mann på min alder (36) ved Meny butikken her jeg bor. Han drev å solgte på bladet Folk er folk. Han var alltid smilende, og aldri påtrengende.

Jeg gikk forbi han daglig i ukesvis, kanskje månedsvis - kjøpte aldri et blad. Men jeg kjente jeg likte hans personlighet pga alltid smilende og blid. En dag i april 2014 spurte jeg om han hadde lyst å male garasjen min mot timeslønn. Han fikk stjerner i øynene og lurte på når han kunne få starte. Vi ble enig om at han skulle komme neste dag. Han fikk 150,- pr time av meg svart.. Følte at jeg kunne stå inne for den betalingen da det er grei betaling å få i lomma uten å skatte eller noe mer av det. Ikke akord, men time for time.

Nå begynte ballen å rulle. Ene naboen etter den andre ville ha hans tjenester. Bare svart arbeid, men han tjente over 100.000 kr på en sommer med maling. Dette er mye penger, og ikke bra. La oss ikke diskutere det.

Denne sesongen har jeg tenkt på å gjøre dette mer hvitt.
Da finnes det to alternativer:   1. Han og huseier gjør opp med å fylle ut skjema på skatteetaten, og huseier betaler skatten inn via konto og kid (alt er enkelt og elektronisk). 2. Jeg leier han ut via mitt ENK firma.

Alternativ 1 er greit, og kanskje det beste. Noen tanker om det?

Alternativ 2 er grunnen til denne tråden. Han må nok prise seg lavt, og helt ned i minstelønn som jeg har funnet ut er ca 164 kr. Hva bør en da regne inn av kostnader, og hva er lovpliktige kostnader (arbeidsgiveravgift, forsikring, oppl/utviklingsfond, pensjon) ?

La oss si at han skal ha 164 kr pr time, så kommer det vel 15% arbeidsgiveravgift på dette som da gjør at vi er oppe i 188,60 pr time. Spørsmålet er hva som konkret kommer videre av kostnader her?
Hva må jeg regne som pris ut mot kunde før moms?

Jeg skal ikke tjene noe på dette, men gjør det av genuin interesse for å hjelpe en som jeg har blitt glad i som venn, som har 2 småjenter hjemme og en kone jeg har hilst på. De har vert her hos meg og mine venner på grilling osv. I Romania har han et hundre år gammelt trekkfult hus, jordgulv. I Norge bor han i bilen sin på en madrass og spiser lite. Ofte kommer han på tom mage for å spare til sin familie hjemme. Vil prøve å få dette i ordnede former, for Ola Dunk har blitt så lat og rik at de ikke maler lengre. Derved er markedet her stort.

Håper på innspill og en kalkyle på timeslønn med minstesatser.

Svar:


Jeg ville gått for den enkleste løsningen som er at han og huseier ordner betaling av skatt seg imellom, forutsatt at du ikke formidler oppdrag for han. Dersom han selv får seg en kundeportefølje som kan gi nummeret hans til bekjente burde det fungere fint. Du kan eventuelt vise han hvordan skatten skal innbetales og rapporteres, så har du ihvertfall "gjort ditt" for at skatt betales. Ved en slik løsning slipper du det merarbeidet det vil utgjøre å han han som ansatt i ENK, samtidig som du slipper risikoen. Dersom han er uheldig å skader eiendommen han jobber på, så er det du som er økonomisk og juridisk ansvarlig siden det er ditt ENK. Det virker lite logisk å ta på seg en slik risiko så lenge du ikke har økonomiske interesser i tjenesten han formidler.

Alternativet er som du nevner å ansatte han i ENK ditt, og da må du medregne feriepenger (12,3%), arbeidsgiveravgift (14%) og pensjon (2%) så vidt jeg husker. En enkel kalkyle på de faste kostnadene vil da bli 164 kr x 1,123 x 1,14 x 1,02 = 214 kr pr time. I tillegg til dette må du for hver jobb beregne materialbruk som fordeles ut over budsjettert timeforbruk på det enkelt prosjekt, og samtidig legge på litt overhead da du trolig vil bomme enkelt ganger. Samtidig ville jeg lagt på en kostnad tilknyttet ditt administrative arbeid tilknyttet ansettelsen (føring, budsjettering...) da alternativet er at du bruker denne tiden på annen inntektsgivende aktivitet.

Kalkylen vil da bli 214 kr + budsjetterte kostnader tilknyttet ditt arbeid (totale timekostnader for deg fordelt på antall timer du forventer han vil jobbe i løpet av et år) = faste kostnader som er utgangspunktet for fakturering. Deretter legger du på budsjetterte materialkostnader fordelt på budsjetterte timer pr. prosjekt, og dette er å anse som oppdragsvariable kostnader. Da jeg regner med at du allerede er MVA-pliktig må du i tillegg legge på 25% mva på endelig timesats som faktureres kunder.

Resultatet skal da bli at han får utbetalt 164 kr i timelønn + feriepenger + pensjon, og aktiviteten går i null.

Jeg ville vært forsiktig med å videreformidle oppdrag til rumeneren, så lenge du ikke blir forsikret av oppdragsgiver om at han skal betale skatt av oppgjøret. Dersom Skatteetaten finner ut at rumeneren og dine bekjente driver med svart arbeid, vil det nok komme frem at det er du som driver å formidler oppdrag for han. Så lenge du hverken har kostnader eller inntekter tilknyttet denne formidlingen, vil det nok kun være utetisk skattemessig. Dersom du derimot ordner maling/utstyr for han mot at han betaler denne kostnaden til deg fra oppgjøret (selv om du ikke tjener noe på det), så vil dere sammen oppfylle selskapsloven §1-1 (1) som vil si at dere er å anse som et ansvarlig selskap som unndrar skatt gjennom svart arbeid. Sistnevnte er lite heldig, så ville unngått det

Sjekk imidlertid om du oppfyller kriteriene for å være pliktig til å ha pensjon for dine ansatte: https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Registrere/Forsikring-og-pensjon/Hva-er-Obligatorisk-tjenestepensjon/

Spørsmål:

Er det noe grense på hvor mye du kan motta fra Western Union før skattemyndighetene får beskjed om det og at det eventuellt kan gå ut over NAV stønad?

Leste på Svenske forum at det i Sverige kanskje var grense på 50.000 SEK?

Tenkte å motta kanskje 10.000 NOK, går vel greit eller?

Svar:

Litt usikker på hvilken rapporteringsplikt Western Union og andre slike selskaper har, men for banker er de rapporteringspliktig ved transaksjoner som overstiger 10.000 NOK (i praksis 9.999 NOK) - beløp som overstiger denne verdien skal rapporteres inn til ligningsmyndigheter, enten de nå blir tatt ut av, eller satt inn på konto.

Det varierer litt når det gjelder praksis på disse feltene - såfremt kontoene (dersom det er snakk om overføring til / fra konto) tilhører samme juridiske entitet, så blir det gjerne ikke rapportert inn, samme for mange mindre overføringer til / fra firma (igjen, overføringer mellom konti) - dog, om det er snakk om kontanter enten inn eller ut, så er rapporteringsplikten straks strengere (dette for lettere å kunne fange opp illegale pengetransaksjoner).

Som sagt, jeg vet ikke om WU o.l. er underlagt samme type rapproteringsplikt (kunne ikke finne noe info om akkurat det i de dokumentene jeg fant), men jeg vil tro at det er sannsynlig, ettersom WU og tilsvarende tjenester blir sett på som muligheter for hvitvasking.
Tipset blir derfor å evt. dele opp summen i et par mindre beløp, ca. 5000 pr. gang, om det er mulig. Det vil gjøre det mindre sannsynlig at du får problemer.

Spørsmål:

Med tanke på at % av betalinga som går til kortselvskapene er vel cash mest lønnsomt for butikkene å godta?

Hvis så, burde ikke vi some betaler cash slippe å betale di x% som kortselvskapene tar? (F.eks. at det ble x% rabatt ekstra på alt som betales med cash, i og med at % kortselskapene tar er lagt på prisen på produkente)

Svar:

Nope. Det koster å behandle cash og. Butikker generelt har ikke mulighet eller ønske om å holde på store mengder cash, og må derfor på en eller annen måte få disse pengene til en bank (store cash-beholdninger er en uting).
Man kan så klart gå i banken og sette inn penger, men det er ikke alle butikker som har mulighet til å besøke en bank i åpningstiden - altså må noen gjerne gjøre dette som en ekstratjeneste for eierne, om det nå er på fritid, eller som noe som gjøres i løpet av en arbeidsdag (da denne personen da vil være ute av stand til å gjøre andre ting). Det koster også ekstra med ekstra bilag og kvitteringer og slikt, og det skaper mer arbeid for regnskapsførere.
Bruker man nattsafe, så er det også en tjeneste man må betale for.
I tillegg koster det penger å veksle penger (større sedler er lite anvendelige i butikksammenheng), det koster penger med å ha høyere sikkerhet om man har større mengder kontanter i lokalet (derfor mange dagligvarebutikker nå ikke har vanlige kasser, men deponeringskasser som de ansatte ikke har direkte tilgang til, og som kan stenges helt med et tastetrykk - som også koster penger).
Faktisk er nok kortgebyrene lavere enn kostnadene for å behandle cash.
Jeg vet at jeg egentlig ikke kan fordra kontant betaling i mitt firma - det skaper merarbeid, og det gjør at beløpene er mer eller mindre ubrukelige til jeg får satt dem inn på konto.

Om man har fornuftige kort, så koster det ingenting for deg som bruker å betale med kort.

Når det er sagt, prosentandelen kan variere, og er ikke som regel begrenset til et maksbeløp. (Dette kan selvsagt variere).

I tillegg vil man som regel ha forskjellige prosentandeler etter hvor høy omsetning man har - har man høy omsetning, så går prosentandelen ned, og kan være så lav som 0.75% - 1% i enkelte tilfeller.

Prosentandelen er gjerne også kun gjeldende dersom man betaler med kredittkort - betaler man med vanlig bankkort vil det som regel være faste gebyrer å betale, og disse er som oftest svært lave (gitt at man har en vanlig bankterminal) - man betaler etableringskostnad og månedlig abonnement for å ha terminalen, men utover det er gebyrene små - butikken vil nok likevel ikke ha noen fortjeneste på en kortbetaling på 1 krone - du må huske at kortgebyret bare er en bitteliten kostnad for å holde butikken åpen. Strøm, lønn, husleie mm. går også inn i den store sammenhengen.

Husk også at store butikker kan ha forhandlet bedre avtaler en 2% kanskje langt under 1% da de har transaksjoner for millioner iløpet av et år.

Små butikker har somregel 2.5%, selv hadde vi ikke kredittkort i butikken jeg drev da sendte vi folk bort til nabosenteret for å ta ut penger istede i minibank.

Vi tok kun BankAxcept og Cash. Men for vår del krevde det en kjøretur på rundt 30 minutter hver vei for å levere inn disse kontantene i nattsafe. Så det er 1 time kjøring, som korter da ~230kr timen kanskje 4-5 ganger i mnd. Så ble fort "dyrt" det også.

For ikke å snakke om forsikring av kontantoppgjør og annet, om man f.eks. har en safe / hvelv og benytter dette (ikke har mulighet til å ta oppgjør til bank hver dag, f.eks.). Når det blir snakk om noen hundre tusen i safen, så er det greit å ha litt forsikring om man skulle bli ranet. Og før noen sier at det ikke er snakk om så mye penger... jobber man i utelivsbransjen, så er det slett ikke uvanlig at man har 2-300k eller mer i safen på bakrommet. Dette pga. at driftsrutinene gjerne er at man har flere kasser i løpet av mange skift, og dermed har ukentlig eller månedlig oppgjørsrapport / sammenstilling.

Gjeldsgrad

Spørsmål:

Jeg driver med aksjer og er generelt interessert i økonomi og finans. Abonerer på både Finansavisen og DN. Siste tiden har det vert skrevet litt om valuta lån og sveitserfranc. Mange har siste tiden gått på en lei smell. De fleste som har kommet i konflikt med vilkårene har måtte hoste opp mer cash eller garantier. Noen har gjerne ikke klart det og sitter nå i valutalån fella. Da kom jeg til å tenke litt på boligpriser og lønnsutviklingen siste årene. Det er helt klart at boligprisene har steget mange ganger lønnsutviklingen - i mange år nå.

Det er ikke bærekraftig. Vi har aldri hatt mer gjeld nå i forhold til inntekt. Derfor pekes det på boligboble i norge. Det jeg lurer på her er hva som skjer med de stakkars folka som har lånt til pipen, eller høyere om boblen sprekker. Det er trolig ikke spørsmål om det skjer, men når det skjer. Bare i danmark gikk eiendomer ned 25-30% over natta for noen få år siden. Så selg alle til salgs skiltene der nede for 2-3 år siden. Det var rystende. Spørsmålet er om bankene vil kreve ekstra sikkerhet eller innløsing av lån som overgår markedsverdi opp mot lån. Altså: en kar eier en leilighet til 1 million kroner. Han har klart for noen år siden før egenkapital kravene å låne 1 mill til leiligheten. Han har ikke betalt avdrag, kun renter. Altså sitter han med en gjeldsgrad på 100%. Da har banken sikkerhet, såvidt.

Om prisene faller 25 prosent, så har vedkommende fortsatt gjeld på 1.mill kr. Leiligheten hans har nå bare verdi 750.000 kr. Hva vil skje da med tanke på banken? Banken mangler sikkerhet for 250.000 kr nå. - Vil banken ikke gjøre noe så lenge de kan betale for seg? - Vil banken kreve sikkerhet for de 250.000 i form av kausjonist, pant i annen eiendom, eller innløsing av den delen av overkredet sikkerhet - altså 250.000 ?

Eller finnes det andre alternativer? Tilbake til sveitserfranc og de valutalånene, så virker det som om det kun er alternativ 2 som gjelder. Der virker det som om det er beinharde og absolutte krav fra bankene. Nå har jeg det komfortabelt med en gjeldsgrad på 39% i forhold til takst. Men undres fordi jeg har diskutert dette med andre som sitter med mye lån, og faktisk vurderer hytte.

Svar:

Hei! Jeg har noen venner som jobber i finansnæringen, og har diskutert noe av det samme med dem. Spørsmålet jeg stilte dem var mer relatert til oljekrisen, som vi merker spesielt mye av i Stavanger regionen. Jeg spurte hvordan bankene jobbet nå som svært mange begynner å miste jobbene - er de helt hjerteråe (aka krever tvangssalg e.l), og fikk til svar at tvangssalg var aller siste utvei. 


Bankene er alltid interesserte i å beholde deg som kunde, og er villige til å jobbe med deg så godt som mulig. Det stilles strenge kravene ved opptak av boliglån, nettopp for å sikre at lånet kan betjenes gitt økonomiske svingninger. EK-krav stilles for å begrense effekten av renteendringer. I ditt eksempel med 25% generell prisnedgang, vil ikke boligeier være interessert i å få ny verdivurdering. Har heller aldri hørt at bank krever noe sånt.

Så lenge lånet nedbetales er han lykkelig "gissel i egen bolig"; får neppe noe nytt boliglån siden EK er tapt. Vilkår til valutalån er sikkert noe helt annet. Risikoen til betalingsevne vil være mye større som følge av svingninger. Vil tro banker har løpende EK-krav der. Siden du kan tape alt "over natta", i motsetning til boligen, som står for alltid...

Når boligboblen sprekker, tror jeg ikke bankene kommer til å gjøre så mye annerledes enn i dag - med unntak av at de kan få instruks fra regjeringen om enda strengere egenkapitalkrav på nye lån. De som vil tape på dette er de som sitter på en bolig nr 2, når de ikke lenger klarer å betjene lånet på både bolig nr 1 og bolig nr 2 (samt kanskje hyttelån og billån i tillegg).

Dette vil jo såklart avhenge av hvor raskt bankene må sette opp boliglånsrenten, og hvor mye. Det viktigste for "alle" som ikke kommer til å klare økt rente, er jo at de tar kontakt med banken og kommer frem til en avtale som gjør det mer levelig, men de må nok kutte en del i sitt daglige forbruk (luksusvarer som Elektronikk, godteri, feriereiser etc.) i alle fall.

De som vil bli verst rammet er jo de som har dratt på seg høy kredittkortgjeld/forbrukslån i tillegg til boliglån/billån. Man trenger jo ikke å se lenger tilbake i tid enn til Norge i perioden 1988-1993 da det forrige boligkrakket skjedde. Selv var jeg på den tiden ikke gammel nok til å huske hva som skjedde, men det finnes helt sikkert nok av de som husker den tidsperioden her inne. Ser man på SSB.no's statistikk over gjennomsnittlig nominell utlånsrente i det tidsrommet, var den oppe i ca 17% på det høyeste. (Tilsvarer omtrent 5-6 ganger dagens beste rente.)

NAS og aksjer

Jeg er nok ikke helt enige med dere angående NAS. Denne har jeg som hovedcase sammen med Statoil bear. Det er etter min mening ikke så veldig risky å ta en kort gevinst i NAS om den faller ned mot 200,- NOK. Selv nå er den grei, for løsningen er trolig rett rundt hjørnet. NAS sitter med EK på over 12 mrd, så noen konkurs i ASA er ikke et sansynlig scenario. Ingen tror vel at Kjos og Kise slår disse konk, ettersom det er datterselskapet som bør slås konk for å nullstille alle pilotavtalene. Det er mer trolig enn at ASA skulle bære overende. 

Det er bare å notere seg kursene nå, og se fasiten om kort tid. Det vil uansett være like mange meninger om dette som antall personer som vurderer det. Men jeg mener at dette er så objektivt som det kan bli. En må vokte seg for å forelske seg i en aksje, og det har ikke jeg gjort. Men hvorfor ikke ta litt fortjeneste på svingingene? De som er bra interessert i dette kan se litt på teknisk analyse, den sier en hel del om hvor en bør gå inn og ut basert på trendkanaler, formasjoner, glidende gjennomsnitter, og ikke minst RSI.

 Derivater er ikke så skumle som en skulle tro, men kan være litt surt å se pengene krympe om en bommer. Derivater er ikke for nybegynnere, det er vi enige om. Ang fond så synes jeg personlig det er litt sent å gå inn i det nå. Føler at Oslo Børs er overmoden for korreksjoner. At vi er over 600 poeng samtidig som oljen har halvvert seg er ikke noe noen for 1 år siden hadde trodd. Det strider mot all logikk, og er helt unaturlig. 

 Hadde heller sotte i cash enn å gå inn i fond nå. Som mange sier så holdes pasienten i Europa, Japan og dels Kina i kunstig koma med seddelpressen nå (ikke Kina). Kina har en gjeldsboble som kan få uante konsekvenser. Så fond virker litt ulogisk for meg nå i allefall, blir som å kjøpe på toppen tenker jeg.

;;