Josef Fritzl - og norsk rettsvesen


Jada, jeg vet hva formildende omstendigheter innebærer, og som du sier, det kommer ann på hvor mye vektlagt de blir i en eventuell straffeutmåling. Eventuell, fordi jeg tror Frtizl kommer til å ta livet av seg, eller "bli funnet" død i cella si.

Jeg kan bare snakke for meg selv personlig, men dersom jeg var jurymedlem, eller lekdommer i en sak som dette, ville ingen omstendigheter vært formildende. Jeg kan gi dette eksemplet på hvorfor:

La oss si at strafferammen for voldtekt er 6 år.
Sak 1:
En fyr overfaller og voldtar ei kjempefull dame han ser, på vei hjem fra byen. Hun gjør ikke motstand fordi hun er så full.

Sak 2:
En fyr dumper rohypnol i drinken til ei dame på byen, for så å vente til det tar effekt. Deretter lurer han henne med seg i en bakgård, og gir henne snoppen. Hun gjør ikke motstand fordi hun er så neddopet.

Sak 3:
En fyr voldtar ei jente, hun er ikke full, så hun får panikk og gjør motstand. Han slår henne til blods, og gjør seg ferdig. Deretter blir han redd for at det står om livet hennes. Han ringer ambulanse og forlater åstedet i frykt for konsekvensene.

Hvem av disse skal få mest straff?

I sak 1 handler gjerningsmannen på impuls.
I sak 2 er overgrepet planlagt.
I sak 3 handler gjerningsmannen på impuls, men viser medlidenhet og ansvar, fordi han ringer etter sykebil.

Saken er sånn, at i alle tre tilfellene har ei dame blitt voldtatt. Derfor bør alle tre overgrepene straffes med maksimal strafferamme. Jeg anser ingen av disse omstendighetene som formildende, fordi fornærmede ALDRI bidro til at overgrepet skulle finne sted.

Det samme gjelder i saken mot Wiener Snitzel. Ingen av de fornærmede i den saken der, har lagt opp til at han skulle gjøre hva han gjorde med dem. Derfor anser jeg ingenting for å være formildende i den saken.



Så litt kritikk av ditt syn. Om det i alle tilfeller hvor fornærmed ikke har lagt opp til å blir fornærmet ikke har formildende omstendigheter så fører det til stadig eskalerende strafferammer siden omtrent alle vil bli idømt strengest mulig straff, og hva gjør man når noen er enda sjukere i haudet? Jo man dømmer de til strengeste straff og øker strafferammen for fremtiden. Ved å medregne formildende omstendigheter som kulturell bakgrunn, psykisk helsetilstand, fliker av omsorg i handlingen så differensierer man mellom grove og ekstremt grove forbrytelser og slipper å øke strafferammene til stadighet.

Hva gjelder din tro på hva du ville gjort som lekdommer så er det antakeligvis feil. Undersøkelser har vist at folk flest kan ha rimelig ekstreme syn på strafferett, men når de kommer nært på en enkelt sak, f.eks. som lekdommere så modererer de seg betraktelig. Antakeligvis fordi de får servert saken med noe flere nyanser enn hva de leser i avisa.

Norsk rettsvesen er ikke godt nok.

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar