Aah, følelsen av å slå en keeper som holder på ballen i 30 sekunder hver gang han får den og utlendinger (les: afrikanere og albanere, hyggelige folk!!!) som legger seg ned uten at noen er nær dem er så ufattelig deilig at det knapt kan beskrives. En seier for et sjanseskapende Brann-lag på et glissent Brann Stadion er absolutt å foretrekke på en sen mandagskveld..

Men det var jo ikke veldig langt i fra at Brann rotet bort seieren, som så mange ganger før. Sjansestatistikken ga vel noe sånt som 13-3 på TV2 Zebras statistikk etter matchen, noe som betyr at seieren var relativt fortjent.

Brann er ikke noe superlag ennå. Og publikumsoppmøte var særdeles dårlig på en våt og kald vinterdag i Bergen. Men Guastavino og de andre Brann-spillerne viste en mentalitet ut over det som var normalt på Brann i fjorårssessongen.

Mon tro om Sandefjords rastaflette-mann angrer litt på at han lå nede og filmet i tre minutter da Brann gikk opp til 3-2. Karma, Sandefjord. Karma! :-)

1 kommentarer:

Anonym sa...

Selvfølgelig var Brann best, men fakta er at bortsett fra Huseklepp og Hansen sine sjanser var SF vel så farlige foran mål, og Brann hadde 2 skikkelig typiske drittmål... Jada, fortjent, men j**** surt å slippe inn ett sånn drittmål på slutten, og også rimelig bittert at SF ikke plukker opp dødballtrekket med Mjelde på bakre de har sett på trening i hele fjor. La også merke til at han allerede har glemt hvem som gjorde han til toppspiller ved å juble uhemmet.

HC

Legg inn en kommentar